I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

More documents

Recommendations

Info

94 Søkelys på arbeidslivet junktur – de ledige i majoritetsbefolkningen har i gjennomsnitt bedre kvalifikasjoner enn under høykonjunktur. Under lavkonjunktur er dermed et arbeidsmarkedstiltak kanskje ikke nok til å kompensere for arbeidsgivernes preferanse for søkere med majoritetsbakgrunn. En høykonjunktur får typisk først konsekvenser for søkere med majoritetsbakgrunn. Når de ”beste” ledige med majoritetsbakgrunn har forsvunnet fra ledighetskøen, kan deltakelse på tiltak gi større effekt for søkere med minoritetsbakgrunn, simpelthen fordi de i utgangspunktet var bedre kvalifiserte enn deltakerne med majoritetsbakgrunn. Felles for evalueringene er også at de er lite spesifikke med hensyn til innholdet i tiltakene som evalueres. Både i Sverige og Danmark er det gjennomført studier som tyder på at arbeidsmetodene til de offentlige hjelperne har betydning. Tilsvarende funn er gjort i evalueringer av introduksjonsordningen for nyankomne flyktninger i Norge (Djuve et al. 2001), og i en gjennomgang av vellykkede integreringsprogrammer i Sverige, Nederland og USA (Djuve og Pettersen 1997). Suksessfaktorene kan oppsummeres til: flyktninge-/innvandrer- spesifikke tjenester, tett oppfølging av deltakerne, egne ansatte med tett kontakt med / kompetanse på næringslivet, skreddersydd kvalifisering og tett samarbeid mellom arbeidsmarkedsetat og kommune (i Danmark mellom de kommunale jobsentrene og flyktningetjenesten) (Boll Hansen et al. 2006; Rosdahl 2004). Implikasjoner for deltakere, tiltaksprodusenter og forskere Dagens arbeidsmarkedstiltak har altså nokså liten effekt. Så lenge arbeidsledigheten blant innvandrere vedvarer å være flere ganger så høy som i majoritetsbefolkningen, fremstår det likevel ikke som noe bærekraftig alternativ å gi opp arbeidsmarkedspolitikken. Det er grunn til å gå grundig gjennom utformingen og bruken av tiltakene. Er tiltakene for dårlige, eller bare for dårlig tilpasset den enkeltes behov, eller/dessuten ute av takt med behovene i arbeidslivet? Hvilken oppfølging får deltakerne etter avsluttet tiltak? En viktig forklaring på manglende effekt av tiltakene kan selvsagt være at de er utilstrekkelige for å fylle avstanden mellom deltakernes kvalifikasjoner og de kvalifikasjonene som etterspørres i arbeidsmarkedet: Dersom produktiviteten til arbeidssøkerne ikke er høy nok til å forsvare lønnskostnadene, vil arbeidsgiverne rimeligvis ikke ansette dem. I så fall må mer langsiktig kvalifisering – eller eventuelt varig lønnstilskudd – vurderes. Gjennomgangen av forskning i de tre landene gir noen pekere for i hvilken retning det kan være fornuftig å legge om innsatsen: Mye tyder på at dersom tiltakene skal ha effekt, må de være del av et helhetlig, individuelt tilpasset og tett oppfulgt kvalifiseringsløp. Funnene fra Sverige tyder på at forsterket arbeidsformidling kan være en hjelp for ledige generelt, og forbedre overgangen til jobb etter tiltak. Det kan også være grunn til å se nærmere på hvordan erfaringsutvekslingen mellom forskning og arbeidsmarkedsetater kan bedres. Hva skal til for at forskningen skal bli mer anvendelig til politikkutforming og -implementering, og
Nordiske erfaringer med arbeidsmarkedstiltak for innvandrere 95 hvordan kan erfaringene fra arbeidsmarkedsetatene gjøre (bedre) bruk av i forskningen? En stor del av den økonometriske litteraturen om effektevaluering er lite tilgjengelig for andre enn økonometrisk anlagte økonomer. Samtidig er kunnskapen som erfarne ansatte i NAV Arbeid og NAV Intro sitter på om gode metoder for kvalifisering og formidling av innvandrere, i liten grad nyttiggjort i forskning. Det mangler både dokumentasjon av de gode arbeidsmetodene og deres effekter og kunnskap om hvordan de i større grad kan implementeres. Etablering av denne kunnskapen er komplisert, blant annet fordi den vil kreve langt grundigere informasjon om innhold og organisering av de ulike tiltakene enn det som fremkommer i arbeidstakerregisteret. Det at arbeidsmarkedstiltakene er del av et arbeidsmarkedsregime der deltakernes mulighet til å nekte å delta, er begrenset, gjør at mulighetene for maktmisbruk og krenkelser er til stede. Med dette mener jeg ikke å si at det nødvendigvis (alltid) er galt å knytte økonomiske incentiver til tiltakene, det er bare en påpeking av at slike incentiver i kombinasjon med manglende alternative inntektskilder åpner for situasjoner der personer kan føle seg krenket. I alle tre landene foreligger det kvalitative studier som dokumenterer at innvandrere opplever slike krenkelser (Broomé et al. 2001, Møller og Rosdahl 2006, Djuve 2007). Langvarige og gjentatte tiltak som ikke fører fram, oppleves særlig krenkende. Hvis tiltaket ikke virker, i betydningen bidrar til relevant kvalifisering eller overgang til ordinært arbeid, men tvert imot river ned folks selvrespekt, må det selvsagt stanses. Noter 1. Takk til Hanne Kavli, som har bidratt med gode kommentarer underveis i arbeidet med artikkelen, og som er medforfatter på rapporten som artikkelen bygger videre på (”Integrering i Danmark, Norge og Sverige: Felles utfordringer – like løsninger? (TemaNord 2007/575). Arbeidet med rapporten ble finansiert av Nordisk ministerråd og Norges Forskningsråd. Jeg vil også takke Søkelys’ anonyme konsulent for detaljerte og konstruktive kommentarer til tidligere versjoner av artikkelen. 2. Derimot er det mulig å teste påliteligheten til metoden ved å generere en mengde fiktive datasett som tester metodens evne til å modellere (se Gaure et al. 2005). Gaure et al. konkluderer med at varighetsmodeller er svært pålitelige når de anvendes på store utvalg. 3. Introduksjonsordningen for innvandrere ble innført 1.1 1999 og varer i inntil tre år. Flesteparten av deltakerne vil ha startet etter 1.1. 1999, og kan altså ha avsluttet tiltaket tett opptil evalueringstidspunktet. 4. Det er laget en benchmark-analyse på kommunenivå, der integreringsuksess måles i forhold til en vurdering av hvor krevende integreringsoppgave kommunen står overfor, blant annet på grunnlag av hvilke landsgrupper som er bosatt. Deretter er det analysert om saksbehandlerholdninger og arbeidsmetoder (på kommunenivå) har betydning for integreringsuksess. 5. SIN ble innført som en forsøksordning i 20 kommuner 1. september 2003 og som en ordinær ordning fra 2005.
Page 2 and 3:
Søkelys på arbeidslivet 1/2008 å
Page 5:
Forfattere i dette nummeret Kristin
Page 8 and 9:
2 Søkelys på arbeidslivet nes til
Page 10 and 11:
4 Søkelys på arbeidslivet pet var
Page 12 and 13:
6 Søkelys på arbeidslivet Å mål
Page 14 and 15:
8 Søkelys på arbeidslivet menet d
Page 16 and 17:
10 Søkelys på arbeidslivet fruktb
Page 18 and 19:
12 Søkelys på arbeidslivet (Einar
Page 20 and 21:
14 Søkelys på arbeidslivet Tabell
Page 22 and 23:
16 Søkelys på arbeidslivet varsli
Page 24 and 25:
18 Søkelys på arbeidslivet Health
Page 27 and 28:
Hege Eggen Børve Fleksibilitetens
Page 29 and 30:
Fleksibilitetens jernbur 23 være m
Page 31 and 32:
Fleksibilitetens jernbur 25 Forskni
Page 33 and 34:
Fleksibilitetens jernbur 27 tes å
Page 35 and 36:
Fleksibilitetens jernbur 29 kerne o
Page 37 and 38:
Fleksibilitetens jernbur 31 tidskap
Page 39 and 40:
Fleksibilitetens jernbur 33 Referan
Page 41:
Fleksibilitetens jernbur 35 Trompen
Page 44 and 45:
38 andre sektorer i arbeidslivet. S
Page 46 and 47:
40 Søkelys på arbeidslivet pe kun
Page 48 and 49:
42 Søkelys på arbeidslivet Gjenno
Page 50 and 51: 44 Søkelys på arbeidslivet nes de
Page 52 and 53: 46 Søkelys på arbeidslivet tanke
Page 54 and 55: 48 Søkelys på arbeidslivet grudd
Page 57 and 58: Julia Orupabo ”I andre land betyr
Page 59 and 60: ”I andre land betyr ikke hudfarge
Page 69 and 70: Kristin Alsos og Anne Mette Ødegå
Page 71 and 72: Allmenngjøring 65 at anleggene ble
Page 73 and 74: Allmenngjøring 67 Figur 1 Timeløn
Page 75 and 76: Allmenngjøring 69 rekruttering. P
Page 77 and 78: Allmenngjøring 71 tallet av de øs
Page 79 and 80: Hanne Cecilie Kavli Introduksjon av
Page 81 and 82: Introduksjon av nyankomne flyktning
Page 91 and 92: Anne-Britt Djuve Nordiske erfaringe
Page 93 and 94: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 99: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 103: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 106 and 107: 100 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 108 and 109: 102 Søkelys på arbeidslivet besva
Page 110 and 111: 104 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 112 and 113: 106 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 114 and 115: 108 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 116 and 117: 110 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 118 and 119: 112 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 120 and 121: 114 Søkelys på arbeidslivet 2. Ar
Page 122 and 123: 116 Vedleggstabeller Tabell. A1 Sam
Page 125 and 126: Anders Skogstad, Lars Glasø og Jø
Page 127 and 128: Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 149 and 150: Nabanita Datta Gupta, Nina Smith og
Page 151 and 152:
De økonomiske effekter af familiev
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157:
Page 160 and 161:
154 Søkelys på arbeidslivet og gr
Page 162 and 163:
156 Søkelys på arbeidslivet Engla
Page 164:
158 Søkelys på arbeidslivet 1993)
show all

I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?