I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

More documents

Recommendations

Info

154 Søkelys på arbeidslivet og grenseløs tidskultur undergraver likestillingsambisjoner i en multinasjonal bedrift. Det at arbeidet er organisert på tvers av tidssoner, er en av drivkreftene som gjør de ansatte til (maskuline) ”brannmenn med døgnvakt”. Kapittel 5, ”Gravide kropper: Norske kvinnelige arbeidstakere i det globale arbeidslivet” av Hege Eggen Børve, utforsker sammenhengen mellom det globale og lokale. Gravides situasjon i arbeidslivet er interessant og lite belyst i norsk sosiologi. Imidlertid synes jeg kapitlet har et problematisk design fordi det sier lite om det å være gravid i norsk kontekst. Den ene informanten bor og arbeider i USA, den andre arbeider i Norge, men flytter til utlandet i permisjonstiden fordi ektemannen får jobb der. Den globale påvirkningen på det lokale (norske) blir derfor vanskelig å gripe siden ingen av informantene omfattes fullt ut av det norske systemet. Tove Håpnes og Bente Rasmussen diskuterer i kapittel 6 hvilke organisasjonsformer og arbeidspraksiser som åpner, eller stenger, for familievennlighet. Ut fra sine to case-bedrifter finner de at bedriften med et transaksjonelt kontraktsforhold til sine ansatte åpner for en mer familievennlig praksis enn bedriften med relasjonelt kontraktsforhold. Kapittel 7, ”Mødre, fedre og det nye arbeidslivet. Yrkesforskjeller i arbeidstid” av Silje Vatne Pettersen, Randi Kjelstad og Erik H. Nymoen, operasjonaliserer de nye yrkene ut fra Norsk Standard for Yrkesklassifisering og viser at de er få i antall. De beskriver ut fra Arbeidskraftundersøkelsen at arbeidstiden er noe redusert i de nye yrkene, men at arbeidstidsgapet mellom kvinner og menn vedvarer, tross reduksjon i andre yrker. Akkurat det samme gjelder for mødres og fedres arbeidstid; avstanden minker, men ikke i de nye yrkene med lang utdanning – her har den faktiske avstanden økt. Dette er viktig kunnskap, særlig siden vi vet at kvinner i økende grad tar lengre utdanning, og at de sjelden gifter seg med menn med kortere utdanning. Birgitte Johansen bidrar med kapittel 8, ”Fleksibilitet – en utfordrer til mødres deltidsarbeid?”. Dette er en politisk relevant studie som viser at fleksibel arbeidstid i omsorgssektoren ikke har ført til at kvinner sluttet å arbeide deltid. Ragni Hege Kitterød skriver i kapittel 9 om mors og fars yrkesarbeid i barnefasen og i kapittel 11 om arbeidstid blant par av foreldre. Arbeidstiden til par gir oss mer og annen informasjon om den doble likestillingen enn det informasjon om individer kan. Sånn sett har statistikk-kapitlene samme perspektiv som flere av bokens case-studier. I kapittel 10, ”Kjønn som innovasjon og det nye pappasporet”, skriver Øystein Gullvåg Holter om mennenes del av den gjensidige bevegelsen henimot den doble likestillingen. Han anlegger et spennende mobilitetsperspektiv der statusdimensjonen ved arbeid/omsorg koples til kjønn og tidsbruk. Han påpeker at kvinners økte tidsbruk på lønnet arbeid gir ”oppovermobilitet”. Menns økende tidsbruk på omsorg tematiseres derimot en klassereise nedover fordi det ulønnede arbeidet normalt tillegges lavere status enn det lønnede. En vellykket realisering av den doble likestillingen fordrer innovasjon – en ny sosial kontrakt på alle nivåer, sier Gullvåg Holter og peker ut politikkområder for endring.
Arbeidslivets klemmer. Paradokser i det nye arbeidslivet 155 I neste kapittel skriver Berit Brandth om fedres selvutvikling og grensene mellom jobb og hjem. Dette er en case-studie som gir kjøtt og blod til flere av poengene hos Gullvåg Holter. Siden det kommer tydelig fram at boken omhandler en tallmessig liten gruppe i arbeidslivet, kunne det vært interessant med en epilog som reflekterer mer over betydningen av å vie en hel bok til nettopp denne gruppen. En antakelse i den offentlige debatten – at kjennetegn ved det nye arbeidslivet vil smitte over til resten av arbeidslivet – nevnes kort i kapittel 7, men hva som eventuelt sannsynliggjør en slik smitteeffekt, utdypes ikke. En epilog kunne også kommentert diskrepansen mellom det som formidles i case-studiene og de statistiske studiene. Hovedinntrykket etter å ha lest casestudiene er at ansatte i de nye yrkene i økende grad jobber lange dager, men at parene opplever seg ganske likestilte i henhold til tidsbruk. De statistiske analysene viser derimot at den samlede arbeidstiden i de nye yrkene er svakt redusert, men også overraskende at den kjønnsmessige utjevningen er svakere her enn for andre grupper. Boken er strukturert slik at de kvantitative bidragene kommer relativt sent (kapittel 7, 9 og 12). Dette er viktig bakgrunnsinformasjon som etter min smak gjerne kunne kommet tidligere. Det er nyttig å få en inngående beskrivelse av hvordan det nye arbeidslivet er operasjonalisert og kvantifisert før man dykker ned i casene. En styrke ved boken er at den går i dybden på temaet klemmeskvis for kunnskapsarbeidere. Mange aktørers perspektiver er ivaretatt, men aktøren på den andre siden av bordet blir dessverre litt vag og omtales i stor grad som (den grådige) organisasjonen og bedriften. Liten interesse for arbeidsgivere er ganske vanlig i norsk arbeidslivssosiologi, og det kunne vært interessant med et kapittel om arbeidsgiveres rasjonale og preferanser i forhold til dimensjonen arbeid/omsorg. En svakhet ved boken er etter min mening at den norske institusjonelle konteksten er for lite beskrevet. Man kan lett bli sittende igjen med et inntrykk av at nasjonale institusjonelle særtrekk er lite viktige for hvordan arbeidslivet leves i ulike land, og at en global ”long hours culture” brer seg. Mot slutten av kapittel 3 står det: Selv om Norge har kommet langt når det gjelder utviklingen av arbeidslivets offisielle spilleregler, og myndigheter, partene i arbeidslivet og ulike pressgrupper arbeider med å utvikle disse enda lenger i en inkluderende og familievennlig retning, et er fortsatt virksomhetenes egne aktører som forvalter de reelle spillereglene gjennom kontroll av avansements- og utstøtingsmekanismene. Det er vanskelig å være uenig i dette, men effekten av det nasjonale institusjonelle bakteppet fortjener likevel noe mer refleksjon. Både i dette og andre kapitler er normalarbeidsdag og normalarbeidsuke et eksplisitt referansepunkt. I Norge springer normen for og oppfatningen av hva som er en normal arbeidstid, ut av en komparativt sett restriktiv arbeidstidslovgivning. Hva norske ansatte oppfatter som lang arbeidstid og ekstrem tilgjengelighetskultur vil derfor kunne være vesensforskjellig fra de størrelser som ligger bak tilsvarende begreper i USA og
Page 2 and 3:
Søkelys på arbeidslivet 1/2008 å
Page 5:
Forfattere i dette nummeret Kristin
Page 8 and 9:
2 Søkelys på arbeidslivet nes til
Page 10 and 11:
4 Søkelys på arbeidslivet pet var
Page 12 and 13:
6 Søkelys på arbeidslivet Å mål
Page 14 and 15:
8 Søkelys på arbeidslivet menet d
Page 16 and 17:
10 Søkelys på arbeidslivet fruktb
Page 18 and 19:
12 Søkelys på arbeidslivet (Einar
Page 20 and 21:
14 Søkelys på arbeidslivet Tabell
Page 22 and 23:
16 Søkelys på arbeidslivet varsli
Page 24 and 25:
18 Søkelys på arbeidslivet Health
Page 27 and 28:
Hege Eggen Børve Fleksibilitetens
Page 29 and 30:
Fleksibilitetens jernbur 23 være m
Page 31 and 32:
Fleksibilitetens jernbur 25 Forskni
Page 33 and 34:
Fleksibilitetens jernbur 27 tes å
Page 35 and 36:
Fleksibilitetens jernbur 29 kerne o
Page 37 and 38:
Fleksibilitetens jernbur 31 tidskap
Page 39 and 40:
Fleksibilitetens jernbur 33 Referan
Page 41:
Fleksibilitetens jernbur 35 Trompen
Page 44 and 45:
38 andre sektorer i arbeidslivet. S
Page 46 and 47:
40 Søkelys på arbeidslivet pe kun
Page 48 and 49:
42 Søkelys på arbeidslivet Gjenno
Page 50 and 51:
44 Søkelys på arbeidslivet nes de
Page 52 and 53:
46 Søkelys på arbeidslivet tanke
Page 54 and 55:
48 Søkelys på arbeidslivet grudd
Page 57 and 58:
Julia Orupabo ”I andre land betyr
Page 59 and 60:
”I andre land betyr ikke hudfarge
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Kristin Alsos og Anne Mette Ødegå
Page 71 and 72:
Allmenngjøring 65 at anleggene ble
Page 73 and 74:
Allmenngjøring 67 Figur 1 Timeløn
Page 75 and 76:
Allmenngjøring 69 rekruttering. P
Page 77 and 78:
Allmenngjøring 71 tallet av de øs
Page 79 and 80:
Hanne Cecilie Kavli Introduksjon av
Page 81 and 82:
Introduksjon av nyankomne flyktning
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Anne-Britt Djuve Nordiske erfaringe
Page 93 and 94:
Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103:
Page 106 and 107:
100 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 108 and 109:
102 Søkelys på arbeidslivet besva
Page 110 and 111: 104 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 112 and 113: 106 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 114 and 115: 108 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 116 and 117: 110 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 118 and 119: 112 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 120 and 121: 114 Søkelys på arbeidslivet 2. Ar
Page 122 and 123: 116 Vedleggstabeller Tabell. A1 Sam
Page 125 and 126: Anders Skogstad, Lars Glasø og Jø
Page 127 and 128: Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 149 and 150: Nabanita Datta Gupta, Nina Smith og
Page 151 and 152: De økonomiske effekter af familiev
Page 157: De økonomiske effekter af familiev
Page 162 and 163: 156 Søkelys på arbeidslivet Engla
Page 164: 158 Søkelys på arbeidslivet 1993)
show all

I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?