I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Strategier og fagforskjeller i tilpasningen til arbeidsmarkedet blant... 103
Tabell 1. Andelen arbeidsledige og andelen som er overkvalifisert for jobben, i
prosent av arbeidsstyrken, etter innvandrerbakgrunn
Norden,
første-
generasjon
Vestlig
ellers,
første-
generasjon
Øst-
Europa,
første-
generasjon
Ikke-vestlig
ellers,
første-.
generasjon
Ikke
innvandrere
(medregnet
etterkommere*)
Arbeidsledig 8,3 20,4 12,8 21,5 7,2 7,5
Overkvalifisert 26,2 13,0 23,3 29,9 22,7 22,8
Sysselsatt i relevant arbeid 65,5 66,7 64,0 48,6 70,2 69,8
N, arbeids-styrken (=100%) 84 54 86 107 8389 8720
* Bare 39 personer var etterkommere, sammenlagt for alle uansett hvilken landsbakgrunn foreldrene
hadde, og dise skilles ikke ut i analysene. Etterkommere er født i Norge, men har to utenlandsfødte
foreldre. Førstegenerasjonsinnvandrere er født utenfor Norge med to utenlandsfødte foreldre. Vi omtaler
her bare førstegenerasjonsinnvandrere som innvandrere. Ikke-vestlige utenom østeuropeere er
født i Asia, Afrika eller Latin-Amerika.
Et spørsmål er om de deskriptive resultatene som vi ser i tabell 1, fortsatt er til stede
om det tas hensyn til en rekke kontrollvariabler. Det undersøkes i tabell 2 ved
bruk av multinomisk logistisk regresjon. Den avhengige variabelen har tre utfall:
arbeidsledig, overkvalifisert og relevant arbeid. I analysene utgjør ”relevant arbeid”
referansekategorien, det vil si at både sannsynligheten for å være arbeidsledig og
for å være overkvalifisert ses i forhold til sannsynligheten for å være i relevant arbeid.
Innvandrere og ikke-innvandrere fordeler seg forskjellig med hensyn til fagfelt
og grad (se tabell A.1). Spesielt er innvandrerne, og særlig de ikke-vestlige, overrepresentert
innenfor naturvitenskapelige/teknologiske fag. Det er også forskjeller
i karakterer (selvoppgitte) etter innvandrerbakgrunn. Med hensyn til det sistnevnte,
har vestlige innvandrere klart bedre karakterer enn etnisk norske, og ikkevestlige
innvandrere noe dårligere enn etnisk norske. 4 I tillegg er det slik at arbeidsledigheten
varierer noe mellom kullene; den var høyest i 2003 og lavest i
2001 (NIFU STEP 2006). Det er derfor viktig å ta hensyn til både utdanningstidspunkt,
type utdanning og karakterer. 5 Det er også kontrollert for om en bodde
i Oslo eller landet ellers. 6 Grunnen til det siste er at det er en noe høyere andel av
innvandrerne som bor i Oslo (35 prosent) enn av de etnisk norske i undersøkelsen
(29 prosent), samt at arbeidsmarkedet er mer variert i Oslo, og ledigheten blant
nyutdannede er lavere der enn ellers i landet. (En finere inndeling av bostedsregion
gir liten mening på grunn av lavt tallmateriale for undergruppene). Videre er
det kontrollert for alder, både første- og andreordensledd, og kjønn.
I alt