I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Er ledere i kraft av sin stilling beskyttet mot mobbing? 135
sultatene samsvarer med de resultater Hoel og kolleger (2001) fant blant førstelinjeledere
i sin studie i Storbritannia. Med unntak av ӌ bli satt til arbeid under ditt
kompetansenivå” er det de samme negative handlingene som kommer på en
topp fire-liste med hensyn til hvor ofte handlingene forekommer. Når vi sammenligner
hvor ofte norske personalledere utsettes for negative handlinger, sammenlignet
med førstelinjeledere i Storbritannia, finner vi betydelige høyere forekomster
i Storbritannia for alle de tre sammenfallende negative handlingene på topp
fire-listen. Når det gjelder ”tilbakeholdelse av nødvendig informasjon”, var gjennomsnittet
i Storbritannia 2,15 (n=788), mens det i det foreliggende norske representative
utvalget var 1,55 (n=468). Tilsvarene gjennomsnitt for ӌ bli utsatt for
overdrevent arbeidspress” var i Storbritannia 1,97, i Norge 1,44, mens tallene for
det ”å bli gitt oppgaver med urimelige eller umulige mål eller tidsfrister” var henholdsvis
1,85 i Storbritannia og 1,43 i Norge. De systematiske høyere forekomstene
av negative handlinger i Storbritannia samsvarer med tilsvarende forekomster
av selvopplevd mobbing. Mens en i Norge og andre skandinaviske land har funnet
at samlet sett mellom 2 og 5 prosent opplever å ha blitt mobbet, svarer 10,6
prosent tilsvarende i Storbritannia (Nielsen et al. 2008). En forklaring på disse forskjellene
mellom Storbritannia og Norge kan finnes i kulturelle variasjoner, der
den norske kulturen gjennomgående er sterkere preget av omsorgsverdier og
verdier som avspeiler likhet i makt og innflytelse, enn det som er tilfellet i den britiske
kulturen (Hofstede 2001). Det er ikke noen tilfeldighet at vi i norsk arbeidsliv
systematisk bruker betegnelsen medarbeidere – som signaliserer likhet og likeverd
– mens en i Storbritannia med like stor selvfølgelighet bruker betegnelsen
underordnet (”subordinate”). Mindre vekt på omsorg og større maktavstand kan
forklare de høyere forekomstene av negative handlinger og mobbing i Storbritannia.
Flere studier har vist at det eksisterer systematiske forskjeller mellom skandinaviske
land og andre europeiske land når det gjelder mobberens stillingsplassering
i forhold til offeret, det vil si om mobberen er en overordnet, sideordnet eller
underordnet i forhold til offeret. Skandinaviske studier underbygger at omtrent
like mange blir mobbet av kolleger som av overordnede, mens et lite mindretall
blir mobbet av underordnede (Zapf et al. 2003). I andre europeiske land er det
gjennomgående prosentvis flere som rapporterer å bli mobbet av overordnede,
og spesielt i Storbritannia har en funnet at relativt mange opplever at mobberen
er en overordnet (Zapf et al. 2003). I en omfattende studie i 70 private og offentlige
virksomheter i Storbritannia (n=5288, Hoel et al. 2001) oppgav 75 prosent av
ofrene at de var blitt mobbet av sine overordnede, mens 37 prosent oppgav kolleger
som mobbere, og henholdsvis 7 og 8 prosent oppgav underordnede og klienter
som mobbere. Når personallederne i foreliggende studie rapporterte at deres
overordnede var involvert i mobbingene i 9 av totalt 15 rapporterte tilfeller,
mens arbeidskolleger var involvert i 6 av 15 tilfeller, gir dette en indikasjon på at
norske personalledere i denne forbindelse ligner mer på arbeidstakergrupper i
Storbritannia enn de grupper som er studert i Skandinavia. På grunn av det lave
tallet på personalledere i vår undersøkelse som svarer at de er blitt mobbet, kan vi