I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Strategier og fagforskjeller i tilpasningen til arbeidsmarkedet blant... 105
Østeuropeiske kandidater har ikke signifikant forskjellig risiko for mistilpasning
sammenlignet med etnisk norske. ”Ikke-vestlige innvandrere ellers, førstegenerasjon”
har derimot mye større risiko for mistilpasning enn ikke-innvandrere, både
større ledighetsrisiko og større sannsynlighet for å være overkvalifisert i jobben.
Når betegnelsen ”ikke-vestlige innvandrere” brukes nedenfor, vil det være førstegenerasjonsinnvandrere
fra ikke-vestlige land unntatt Øst-Europa som omtales.
Vestlige innvandrere utenom nordiske innvandrere har også langt større risiko
for mistilpasning enn etnisk norske, men dette gjelder bare i forhold til arbeidsledighet;
de har ikke større sannsynlighet for å være overkvalifisert. Når betegnelsen
”vestlige innvandrere” benyttes, vil det være førstegenerasjonsinnvandrere unntatt
nordiske innvandrere som omtales. Resultatene i tabell 2 er ikke intuitivt tolkbare
med tanke på substansielle forskjeller, jeg har derfor utført beregninger 7 for å
illustrere noen av resultatene (se figur 1).
Figur 1 illustrerer at ikke-innvandrere har en bedre arbeidsmarkedssituasjon
enn både vestlige og ikke-vestlige innvandrere, men vis à vis de vestlige, gjelder
det bare ledighetsrisiko og ikke overkvalifisering. Figuren viser beregnede resultater
for kandidater i naturvitenskapelige/teknologiske fag (høyere grad). Denne
gruppen hadde høyere sannsynlighet for å være arbeidsledig enn de fleste andre
gruppene (se tabell 2), men mindre sannsynlighet for å være overkvalifisert enn
mange andre grupper. Disse kandidatene (i figur 1 beregnet for personer bosatt
utenfor Oslo uteksaminert i 2005) hadde relativt stor sannsynlighet for å være
mistilpasset på arbeidsmarkedet et halvt år etter eksamen.
Årene 2001–2005, som resultatene i tabell 2 er basert på, var mer ”normale” år
enn 2007 da arbeidsledigheten i Norge var svært lav og arbeidskraftsetterspørselen
var nærmest ekstremt stor. De høye andelene som er mistilpasset,
kan likevel synes å stå i motsetning til forskning som viser at høyere utdannede
generelt har og har hatt et godt arbeidsmarked (Barth et al. 2004, Børing og Næss
2007). Blant nyutdannede er imidlertid overkvalifisering og arbeidsledighet nokså
utbredt. For de fleste er dette et overgangsfenomen, det tar tid for nyutdannede
å finne relevant arbeid. Undersøkelser av nyutdannede gir en temperaturmåling
av arbeidsmarkedet, og – viktigere: Situasjonen i første fase etter eksamen kan
være utslagsgivende for senere arbeidsmarkedskarriere (Arnesen 2006). Det er
derfor av stor betydning at det er store forskjeller etter innvandrerbakgrunn i arbeidsmarkedstilpasningen
et halvt år etter eksamen. Dertil kommer at effekten av
startproblemer i overgangsfasen fra utdanning til arbeid har vist seg å ha langt
større negativ effekt på lønns- og sysselsettingssituasjonen for ikke-vestlige innvandrere
enn for andre (Støren 2004b, 2007). Nedenfor vil vi se nærmere på mulige
årsaker til resultatene i tabell 2.