I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

100
Søkelys på arbeidslivet
Tidligere norske studier
Det er noe varierende resultater i tidligere norske studier som har undersøkt forskjeller
mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrere i arbeidsmarkedssituasjon og
-utbytte. Brekke (2006) har undersøkt varighet fram til første jobb blant hovedfagskandidater
uteksaminert i perioden 1993–2002. Når det ikke er kontrollert for
botid, er det liten forskjell mellom etnisk norske og vestlige innvandrere, mens varigheten
fram til første jobb var lengre for østeuropeere, asiater og, i særdeleshet,
for afrikanere. Når det kontrolleres for botid i denne studien, er det klart lavere
overgangsrate for vestlige innvandrere enn etnisk norske hvis nevnte innvandrere
har kort botid i Norge, men forskjellen reduseres (og forsvinner) med økende botid.
Støren (2004a) fant derimot ingen sammenheng mellom det å ha vestlig innvandrerbakgrunn
og arbeidsledighetsrisiko blant uteksaminerte i perioden 1997–
1999, verken i første fase etter eksamen eller fire år etter eksamen, og variasjonen
etter botid (blant de vestlige) var usystematisk og statistisk usikker. Heller ikke
blant nyutdannede i 1995 eller i perioden 1999–2001 fant Støren (2002) at de
vestlige hadde høyere ledighetsrisiko enn etnisk norske.
I andre studier er det sett spesielt på lønnsforhold, og generelt samvarierer resultater
fra slike studier med studier av arbeidsmarkedstilpasning når det gjelder
innvandrernes situasjon. Wiborg (2006) fant at vestlige hovedfagskandidater fra
norske læresteder utdannet i perioden 1981–1996 hadde noe lavere inntekt enn
etnisk norske etter kontroll for fagfelt, karakterer og arbeidserfaring, men etter
kontroll for botid var disse forskjellene borte. Ikke-vestlige innvandrere fra afrikanske
og latinamerikanske land (men ikke asiatiske) hadde betydelig lavere inntekt
enn etnisk norske etter kontroll for botid og andre relevante variabler. Også Barth
et al. (2002) og Longva og Raaum (2003) viste at inntektsprofilen til innvandrere i
Norge fra OECD-land (vestlige innvandrere) er svært lik profilen til etnisk norske,
og forskjellig fra profilen til innvandrere fra land utenfor OECD (ikke-vestlige land).
Brekkes (2006) lønnsanalyse av hovedfagskandidater gir noe annerledes resultater.
Vestlige innvandrere har ikke signifikant forskjellig lønn (i sin første jobb) fra
de etnisk norske før det er kontrollert for botid i analysen, men de har lavere lønn
enn etnisk norske når det er kontrollert for botid. På bakgrunn av at de vestlige
innvandrerne i denne studien i gjennomsnitt hadde svært lang botid (23,5 år,
Brekke 2006), tolker jeg resultatet slik at det var de vestliges lange botid som medførte
at deres gjennomsnittsinntekt var høy, mens hvis de vestlige hadde kort botid,
var inntekten deres (minst) like lav som blant ikke-vestlige innvandrergrupper
(med unntak av afrikanere, som hadde klart lavest inntekt). Støren (2007) undersøkte
lønnsforskjeller cirka fire år etter eksamen, avhengig av innvandrerbakgrunn,
og fant at blant dem som var uteksaminert i Norge, hadde både vestlige og ikkevestlige
innvandrere signifikant lavere lønn enn etnisk norske.
Resultatene som er omtalt over, spriker, noe som (blant annet) kan komme av
ulike undersøkelsestidspunkter og forskjeller i sammensetning av gruppene med
hensyn til botid. Dette, samt at det i media fra tid til annen har kommet fram at
også vestlige innvandrere har møtt skranker i det norske arbeidsmarkedet, gir
grunn til å se nærmere på situasjonen for vestlige innvandrere uteksaminert i