I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

More documents

Recommendations

Info

114 Søkelys på arbeidslivet 2. Arbeidsledige oppfylte minst én av følgende betingelser: i) oppfattet seg som hovedsakelig arbeidsledig og hadde søkt arbeid, ii) oppfattet seg verken som hovedsakelig yrkesaktiv eller arbeidsledig, men hadde søkt arbeid de siste fire ukene forut for undersøkelsestidspunktet og kunne påtatt seg arbeid i undersøkelsesuka (en bestemt uke i midten av november), eller iii) var i nærmere definerte arbeidsmarkedstiltak. 3. En annen definisjon som ofte er brukt av NIFU STEP, er ”irrelevant arbeid” (se NIFU STEP 2006). Dette omfatter personer som har krysset av for det femte av svaralternativene nevnt i teksten, og i tillegg har svart at innholdet i utdanningen passer dårlig med arbeidsoppgavene. En så streng definisjon gir en andel på 10 prosent. 4. Karakterene til de vestlige innvandrerne er 0,6 standardavvik bedre enn for ikkeinnvandrerne, mens karakterene til de ikke-vestlige innvandrerne er 0,2 standardavvik dårligere. (Ett standardavvik på tallkarakterskalaen 1–4 er 0,46). 5. Karakterene er standardisert. Bruken av karakterskalaen varierer mellom utdanningstypene, og i tillegg varierer det hvorvidt det er tallkarakterer eller bokstavkarakterer (det siste gjelder først og fremst 2005-kullet) som er brukt. Jeg har standardisert karakterene på denne måten: For karakteren for hver person innenfor en utdanningsgruppe har jeg trukket fra gjennomsnittskarakteren for den aktuelle utdanningsgruppen og dividert med standardavviket for gruppen. Dernest har jeg inndelt de standardiserte karakterene i kvintiler, fra femdelen (av dem med oppgitte karakterer) med best karakterer til femdelen med dårligst karakter. Det er relativt mange (nær 35 prosent) som vi mangler karakteropplysninger for. De fleste av disse (78 prosent) tilhører 2003-kullet, da tallkarakteropplysninger ved en teknisk svikt ikke ble registrert. For å unngå for lavt tallgrunnlag har jeg likevel tatt disse med i analysen, og de er representert ved en dummy-variabel for ”ukjente karakterer” som i analysene tabell 2 og 5 inngår i referansegruppen. I tillegg er det kontrollert for kull (uteksamineringsår). Siden karakterer her kun brukes som kontrollvariabel, anser jeg at den konstruerte karaktervariabelen gjør fullgod nytte som kontrollvariabel. 6. Det innebærer at de med bosted utenfor Norge og de med uoppgitt bosted holdes utenfor analysene. 7. Beregningene er basert på følgende formel: e z j P=----------------- 1+∑ e z j hvor Z = konstantleddet pluss effekten av kontrollvariables (Z = B0 + B1X1 + B2X2 ...), og j er et uttrykk for ulike utfall på den avhengige variabelen (logiten har j – 1 ulike sett av parametre). 8. Andelen av arbeidsledige etnisk norske og vestlige innvandrere som oppgir å være opptatt med videre studier var den samme (18 prosent), (17 prosent av ikke-vestlige), og andelen av de arbeidsledige som har omsorgsforpliktelser, er hhv. 23, 27 og 35 prosent (lave grunnlagstall). 9. Spørsmålet om hvilken søkemåte som bidro mest til at de fikk jobb, ble bare stilt i 2003- og 2005-undersøkelsen. Tallgrunnlaget for undergrupper etter innvandrerbakgrunn er for lavt til å kunne brukes til sammenligninger, jeg kan derfor dessverre ikke gå nærmere inn på dette spørsmålet. Av samme grunn (lavt tallmateriale for undergrupper) er heller ikke forskjeller i søkemåte mellom arbeidsledige og ikkearbeidsledige etter innvandrerbakgrunn analysert. 10. Resultatene for de ikke-vestlige innvandrerne i tabell 5 samsvarer med resultater i en lignende analyse av tidligere kull (1999-, 2000- og 2001-kull) hos Støren (2002:179). Det tilsier at det ikke er et tilfeldig resultat at det er innenfor naturvitenskapelige/teknologiske fag at innvandrerne har størst ledighetsrisiko.
Strategier og fagforskjeller i tilpasningen til arbeidsmarkedet blant... 115 Referanser Arnesen, C. Å. (2006), ”Har etableringsfasen i arbeidsmarkedet betydning for senere yrkeskarriere?” Søkelys på arbeidsmarkedet, 23:149–158. Barth, E., Bratsberg, B. og O. Raaum (2002), Local Unemployment and the Earnings Assimilation of Immigrants in Norway. Memorandum 2002:19. Oslo: Department of Economics, University of Oslo. Barth, E., Røed, M., Schøne, P. og H. Torp (2004), Arbeidsmarkedet for akademikere. Rapport 2004:9. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Børing, P. (2005), Har arbeidserfaring betydning for studentenes jobbmuligheter etter avsluttet utdanning? Skriftserie 2005:1. Oslo: NIFU STEP. Børing, P. og T. Næss (2007), Arbeidsmarkedet for akademikere. Tilbud og etterspørsel 1996– 2006. Rapport 2007:34. Oslo: NIFU STEP. Brekke, I. (2006), ”Betydningen av etnisk bakgrunn for overgangen fra høyere utdanning til arbeid”. Søkelys på arbeidsmarkedet, 23:173–180. Brekke, I. (2007), ”Ethnic Background and the Transition from Education to Work among University Graduates”. Journal of Ethnic and Migration Studies, 33(8):1299–1321. Devine, T. J. og N. N. Kiefer (1991), Empirical Labor Economics. The Search Approach. New York–Oxford: Oxford University Press. Hansen, M. N. (2000), ”Høyere utdanning og utbytte – hva betyr utenlandsk opprinnelse for inntektsnivå?” Søkelys på arbeidsmarkedet, 17:223–234. Hartog, J. (2000), “Over-education and earnings: where are we, where should we go?” Economics of Education Review, 19:131–147. Longva, P. og O. Raaum (2003), “Earnings Assimilation Of Immigrants In Norway – A Reappraisal”. Journal of Population Economics, 16:177–193. Niesing, W., B. van Praag og J. Veenman (2004), ”The unemployment of ethnic-minority groups in the Netherlands”. Journal of Econometrics, 61:173-196. NIFU (2002), Kandidatundersøkelsen 2001. Skriftserie 2002:25. Oslo: NIFU. NIFU STEP (2004), Kandidatundersøkelsen 2003. Arbeidsnotat 2004:3. Oslo: NIFU STEP. NIFU STEP (2006), Kandidatundersøkelsen 2005. Arbeidsnotat 2006:25. Oslo: NIFU STEP. Støren, L. A. (2002), De første årene av karrieren. Forskjeller og likheter mellom minoritet og majoritet med høyere utdanning. Rapport 2002:7. Oslo: NIFU. Støren, L. A. (2004a), Arbeidsledighet og overkvalifisering blant ikke-vestlige innvandrere med høy utdanning. Skriftserie 2004:7. Oslo: NIFU STEP. Støren, L. A. (2004b), ”Unemployment Experiences during Early Career of Immigrant and Non-immigrant Graduates”. Journal of Education and Work, 17(1):71–93. Støren, L. A. (2007), ”Hva fremmer og hva hemmer inntektslikhet mellom innvandrere og majoritet med høyere utdanning?” Tidsskrift for migrasjonsforskning, 8:76–98. Van de Werfhorst (2002), ”Fields of Study, Acquired Skills and the Wage Benefit from a Matching Job”. Acta Sociologica, 45(4):287–302. Wiborg, Ø. (2006), “Suksess i arbeidsmarkedet blant høyere utdannede innvandrere. Betydningen av jobbkompetanse, sosiale nettverk og diskriminering for inntekt”. Sosiologisk tidsskrift, 14(3):276–297. Aamodt, P. O., Hovdhaugen, E. og V. Opheim (2006), Den nye studiehverdagen. Delrapport 6. Evaluering av Kvalitetsreformen. Oslo/Bergen: NIFU STEP, Norges forskningsråd, Rokkansenteret.
Page 2 and 3:
Søkelys på arbeidslivet 1/2008 å
Page 5:
Forfattere i dette nummeret Kristin
Page 8 and 9:
2 Søkelys på arbeidslivet nes til
Page 10 and 11:
4 Søkelys på arbeidslivet pet var
Page 12 and 13:
6 Søkelys på arbeidslivet Å mål
Page 14 and 15:
8 Søkelys på arbeidslivet menet d
Page 16 and 17:
10 Søkelys på arbeidslivet fruktb
Page 18 and 19:
12 Søkelys på arbeidslivet (Einar
Page 20 and 21:
14 Søkelys på arbeidslivet Tabell
Page 22 and 23:
16 Søkelys på arbeidslivet varsli
Page 24 and 25:
18 Søkelys på arbeidslivet Health
Page 27 and 28:
Hege Eggen Børve Fleksibilitetens
Page 29 and 30:
Fleksibilitetens jernbur 23 være m
Page 31 and 32:
Fleksibilitetens jernbur 25 Forskni
Page 33 and 34:
Fleksibilitetens jernbur 27 tes å
Page 35 and 36:
Fleksibilitetens jernbur 29 kerne o
Page 37 and 38:
Fleksibilitetens jernbur 31 tidskap
Page 39 and 40:
Fleksibilitetens jernbur 33 Referan
Page 41:
Fleksibilitetens jernbur 35 Trompen
Page 44 and 45:
38 andre sektorer i arbeidslivet. S
Page 46 and 47:
40 Søkelys på arbeidslivet pe kun
Page 48 and 49:
42 Søkelys på arbeidslivet Gjenno
Page 50 and 51:
44 Søkelys på arbeidslivet nes de
Page 52 and 53:
46 Søkelys på arbeidslivet tanke
Page 54 and 55:
48 Søkelys på arbeidslivet grudd
Page 57 and 58:
Julia Orupabo ”I andre land betyr
Page 59 and 60:
”I andre land betyr ikke hudfarge
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70: Kristin Alsos og Anne Mette Ødegå
Page 71 and 72: Allmenngjøring 65 at anleggene ble
Page 73 and 74: Allmenngjøring 67 Figur 1 Timeløn
Page 75 and 76: Allmenngjøring 69 rekruttering. P
Page 77 and 78: Allmenngjøring 71 tallet av de øs
Page 79 and 80: Hanne Cecilie Kavli Introduksjon av
Page 81 and 82: Introduksjon av nyankomne flyktning
Page 91 and 92: Anne-Britt Djuve Nordiske erfaringe
Page 93 and 94: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 103: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 106 and 107: 100 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 108 and 109: 102 Søkelys på arbeidslivet besva
Page 110 and 111: 104 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 112 and 113: 106 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 114 and 115: 108 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 116 and 117: 110 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 118 and 119: 112 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 122 and 123: 116 Vedleggstabeller Tabell. A1 Sam
Page 125 and 126: Anders Skogstad, Lars Glasø og Jø
Page 127 and 128: Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 149 and 150: Nabanita Datta Gupta, Nina Smith og
Page 151 and 152: De økonomiske effekter af familiev
Page 157: De økonomiske effekter af familiev
Page 160 and 161: 154 Søkelys på arbeidslivet og gr
Page 162 and 163: 156 Søkelys på arbeidslivet Engla
Page 164: 158 Søkelys på arbeidslivet 1993)
show all

I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?