I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Liv Anne Støren
Strategier og fagforskjeller i tilpasningen til
arbeidsmarkedet blant nyutdannede vestlige og ikkevestlige
innvandrere med høyere utdanning
Det er et etablert funn at innvandrere i Norge med ikke-vestlig bakgrunn
har høyere arbeidsledighetsrisiko enn etnisk norske, også blant
høyere utdannede. Her settes søkelyset på tre spørsmål som er mindre
forsket på innenfor temaet innvandrere og arbeid. Vi sammenligner situasjonen
for vestlige og ikke-vestlige innvandrere og ser på mulige
likheter og forskjeller. Et annet tema er strategier i tilpasningen til arbeidsmarkedet.
Det tredje spørsmålet gjelder forskjeller innad i gruppen
av innvandrere avhengig av type utdanning i risiko for å være mistilpasset
på arbeidsmarkedet. Resultatene tyder på at nyutdannede
vestlige innvandrere har like stor arbeidsledighetsrisiko som ikkevestlige
innvandrere, men de vestlige unngår arbeid de er overkvalifisert
for. Et annet funn er at innvandrernes større ledighetsrisiko
forekommer særlig innenfor naturvitenskapelige og teknologiske fag.
Et vanlig synspunkt, med bakgrunn i statistikk og forskning, er at vestlige innvandrere
i Norge gjør det godt på arbeidsmarkedet sammenlignet med ikke-vestlige
innvandrere med tilsvarende utdanningsbakgrunn. Dette har vært en del av bakgrunnen
for tolkningen at en del ikke-vestlige arbeidssøkere er utsatt for ulike
former etnisk diskriminering. Det finnes imidlertid holdepunkter for at også vestlige
innvandreres møte med det norske arbeidsmarkedet kan være vanskeligere
enn for etnisk norske. Kort botid gir færre muligheter til å benytte seg av et sosialt
nettverk i søkeprosessen, noe som er en annen hyppig forklaring på innvandreres
høye ledighetsrisiko. Dette vil kunne ha betydning for både vestlige og ikkevestlige
innvandrere.
Problemer på arbeidsmarkedet dreier seg ikke bare om arbeidsledighet, en del
arbeidssøkere får også arbeid de er overkvalifisert for i forhold til sitt utdanningsnivå.
Et spørsmål i denne artikkelen er om vestlige innvandrere sjeldnere enn ikkevestlige
er i arbeid de er overkvalifisert for. Grunnen til dette spørsmålet er at det
er mulig vestlige innvandrere har høyere ”reservasjonslønn” enn ikke-vestlige. Teorien
om reservasjonslønn bygger på en antakelse om at individene vil fortsette å
være arbeidsledige inntil kostnadene ved å fortsette å være arbeidsledig overskrider
det forventede utbyttet av å fortsette å søke arbeid (Devine og Kiefer 1991,
Niesing et al. 1994). Å akseptere arbeid en er overkvalifisert for, medfører at en får
lavere lønn enn om en har relevant arbeid, det viser både internasjonale og norske
undersøkelser (Hartog 2000, Arnesen 2006).
Søkelys på arbeidslivet 1/2008, årgang 25, 99-117. ISSN 0800-6199
© 2008 Institutt for samfunnsforskning