I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

114
Søkelys på arbeidslivet
2. Arbeidsledige oppfylte minst én av følgende betingelser: i) oppfattet seg som hovedsakelig
arbeidsledig og hadde søkt arbeid, ii) oppfattet seg verken som hovedsakelig
yrkesaktiv eller arbeidsledig, men hadde søkt arbeid de siste fire ukene forut for undersøkelsestidspunktet
og kunne påtatt seg arbeid i undersøkelsesuka (en bestemt uke i
midten av november), eller iii) var i nærmere definerte arbeidsmarkedstiltak.
3. En annen definisjon som ofte er brukt av NIFU STEP, er ”irrelevant arbeid” (se NIFU STEP
2006). Dette omfatter personer som har krysset av for det femte av svaralternativene
nevnt i teksten, og i tillegg har svart at innholdet i utdanningen passer dårlig med arbeidsoppgavene.
En så streng definisjon gir en andel på 10 prosent.
4. Karakterene til de vestlige innvandrerne er 0,6 standardavvik bedre enn for ikkeinnvandrerne,
mens karakterene til de ikke-vestlige innvandrerne er 0,2 standardavvik
dårligere. (Ett standardavvik på tallkarakterskalaen 1–4 er 0,46).
5. Karakterene er standardisert. Bruken av karakterskalaen varierer mellom utdanningstypene,
og i tillegg varierer det hvorvidt det er tallkarakterer eller bokstavkarakterer (det
siste gjelder først og fremst 2005-kullet) som er brukt. Jeg har standardisert karakterene
på denne måten: For karakteren for hver person innenfor en utdanningsgruppe har jeg
trukket fra gjennomsnittskarakteren for den aktuelle utdanningsgruppen og dividert
med standardavviket for gruppen. Dernest har jeg inndelt de standardiserte karakterene
i kvintiler, fra femdelen (av dem med oppgitte karakterer) med best karakterer til
femdelen med dårligst karakter. Det er relativt mange (nær 35 prosent) som vi mangler
karakteropplysninger for. De fleste av disse (78 prosent) tilhører 2003-kullet, da tallkarakteropplysninger
ved en teknisk svikt ikke ble registrert. For å unngå for lavt tallgrunnlag
har jeg likevel tatt disse med i analysen, og de er representert ved en dummy-variabel
for ”ukjente karakterer” som i analysene tabell 2 og 5 inngår i referansegruppen.
I tillegg er det kontrollert for kull (uteksamineringsår). Siden karakterer her
kun brukes som kontrollvariabel, anser jeg at den konstruerte karaktervariabelen gjør
fullgod nytte som kontrollvariabel.
6. Det innebærer at de med bosted utenfor Norge og de med uoppgitt bosted holdes
utenfor analysene.
7. Beregningene er basert på følgende formel:
e z j
P=-----------------
1+∑ e z j
hvor Z = konstantleddet pluss effekten av kontrollvariables (Z = B0 + B1X1 + B2X2 ...), og j
er et uttrykk for ulike utfall på den avhengige variabelen (logiten har j – 1 ulike sett av
parametre).
8. Andelen av arbeidsledige etnisk norske og vestlige innvandrere som oppgir å være
opptatt med videre studier var den samme (18 prosent), (17 prosent av ikke-vestlige),
og andelen av de arbeidsledige som har omsorgsforpliktelser, er hhv. 23, 27 og 35 prosent
(lave grunnlagstall).
9. Spørsmålet om hvilken søkemåte som bidro mest til at de fikk jobb, ble bare stilt i
2003- og 2005-undersøkelsen. Tallgrunnlaget for undergrupper etter innvandrerbakgrunn
er for lavt til å kunne brukes til sammenligninger, jeg kan derfor dessverre ikke
gå nærmere inn på dette spørsmålet. Av samme grunn (lavt tallmateriale for undergrupper)
er heller ikke forskjeller i søkemåte mellom arbeidsledige og ikkearbeidsledige
etter innvandrerbakgrunn analysert.
10. Resultatene for de ikke-vestlige innvandrerne i tabell 5 samsvarer med resultater i en
lignende analyse av tidligere kull (1999-, 2000- og 2001-kull) hos Støren (2002:179). Det
tilsier at det ikke er et tilfeldig resultat at det er innenfor naturvitenskapelige/teknologiske
fag at innvandrerne har størst ledighetsrisiko.