I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Nordiske erfaringer med arbeidsmarkedstiltak for innvandrere 95
hvordan kan erfaringene fra arbeidsmarkedsetatene gjøre (bedre) bruk av i forskningen?
En stor del av den økonometriske litteraturen om effektevaluering er lite
tilgjengelig for andre enn økonometrisk anlagte økonomer. Samtidig er kunnskapen
som erfarne ansatte i NAV Arbeid og NAV Intro sitter på om gode metoder
for kvalifisering og formidling av innvandrere, i liten grad nyttiggjort i forskning.
Det mangler både dokumentasjon av de gode arbeidsmetodene og deres effekter
og kunnskap om hvordan de i større grad kan implementeres. Etablering av
denne kunnskapen er komplisert, blant annet fordi den vil kreve langt grundigere
informasjon om innhold og organisering av de ulike tiltakene enn det som fremkommer
i arbeidstakerregisteret.
Det at arbeidsmarkedstiltakene er del av et arbeidsmarkedsregime der deltakernes
mulighet til å nekte å delta, er begrenset, gjør at mulighetene for maktmisbruk
og krenkelser er til stede. Med dette mener jeg ikke å si at det nødvendigvis
(alltid) er galt å knytte økonomiske incentiver til tiltakene, det er bare en
påpeking av at slike incentiver i kombinasjon med manglende alternative inntektskilder
åpner for situasjoner der personer kan føle seg krenket. I alle tre landene
foreligger det kvalitative studier som dokumenterer at innvandrere opplever
slike krenkelser (Broomé et al. 2001, Møller og Rosdahl 2006, Djuve 2007). Langvarige
og gjentatte tiltak som ikke fører fram, oppleves særlig krenkende. Hvis tiltaket
ikke virker, i betydningen bidrar til relevant kvalifisering eller overgang til ordinært
arbeid, men tvert imot river ned folks selvrespekt, må det selvsagt stanses.
Noter
1. Takk til Hanne Kavli, som har bidratt med gode kommentarer underveis i arbeidet med
artikkelen, og som er medforfatter på rapporten som artikkelen bygger videre på (”Integrering
i Danmark, Norge og Sverige: Felles utfordringer – like løsninger? (TemaNord
2007/575). Arbeidet med rapporten ble finansiert av Nordisk ministerråd og Norges
Forskningsråd. Jeg vil også takke Søkelys’ anonyme konsulent for detaljerte og konstruktive
kommentarer til tidligere versjoner av artikkelen.
2. Derimot er det mulig å teste påliteligheten til metoden ved å generere en mengde fiktive
datasett som tester metodens evne til å modellere (se Gaure et al. 2005). Gaure et
al. konkluderer med at varighetsmodeller er svært pålitelige når de anvendes på store
utvalg.
3. Introduksjonsordningen for innvandrere ble innført 1.1 1999 og varer i inntil tre år. Flesteparten
av deltakerne vil ha startet etter 1.1. 1999, og kan altså ha avsluttet tiltaket tett
opptil evalueringstidspunktet.
4. Det er laget en benchmark-analyse på kommunenivå, der integreringsuksess måles i
forhold til en vurdering av hvor krevende integreringsoppgave kommunen står overfor,
blant annet på grunnlag av hvilke landsgrupper som er bosatt. Deretter er det analysert
om saksbehandlerholdninger og arbeidsmetoder (på kommunenivå) har betydning
for integreringsuksess.
5. SIN ble innført som en forsøksordning i 20 kommuner 1. september 2003 og som en
ordinær ordning fra 2005.