I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

24
Søkelys på arbeidslivet
tuelle kapital, er avgjørende for bedriftenes konkurranseevne (Sørhaug 2002, Ellingsæter
2002). Kunnskapsarbeid ses ofte som en selvrealiseringsarena der arbeidstakerne
får interessante arbeidsoppgaver, faglige utfordringer og individuell
verdsetting (Hochschild 1997). Arbeidets sterke kopling til den enkeltes kunnskap
forsterker individualiseringen og kan medføre en reduksjon av fellesskapets betydning
(Sennett 2001).
I Norge har arbeidstakere generelt sett gode innflytelsesmuligheter på egen
arbeidssituasjon (Engelstad et al. 2003). Fleksibel organisering kan innebære arbeidsvilkår
som ivaretar arbeidstakernes medvirkningsmuligheter i tråd med arbeidsmiljølovens
§ 12. Norske og internasjonale studier viser på sin side at fleksibel
organisering gjennom teamarbeid ikke nødvendigvis gir arbeidstakere større
grad av selvbestemmelse (Østhus 2006). Dette har sammenheng med at selv om
ansvarliggjøring av enkeltindividet gir stor frihet og medvirkningsmuligheter, kan
frihet og selvstendighet være beheftet med uklarheter og udefinerte arbeidskrav.
Løsere organisering kan føre til nye former for kontrollmekanismer, som både er
vanskelig å forstå og få begrep om (Sennett 2001).
Den sterke ansvarliggjøringen av den enkelte arbeidstaker i kunnskapsorganisasjoner
kombinert med en mindre byråkratisk organisering kan bidra til å
skape grenseløse tidskulturer i bedriften (Brandth og Kvande 2005). Den formelle
arbeidskontrakten som regulerer arbeidstid og andre rettigheter, blir erstattet av
moralske bånd og tidsnormer som krever total oppslutning (Børve 2007). I deler
av den vestlige økonomien er arbeidstidsuka økende (Fagen 2002), og jobber innenfor
internasjonale virksomheter krever ofte lange arbeidsdager og høy grad av
forpliktelse (Sassen 2002). Normalarbeidstiden er, i deler av det norske arbeidslivet,
under press (Andersen 2003), mens vi generelt sett har få indikasjoner på at
arbeidspresset og arbeidstiden har økt i perioden 1996 til 2003 (Lohne og Normann
2006, Rønning 2006).
Cappelli (1999) hevder at økende internasjonal konkurranse har bidratt til
fremvekst av nye og løsere tilknytningsformer mellom bedrift og ansatte i USA.
Reguleringer i arbeidslivet har til hensikt å sikre verdiskapning, ivareta de ansatte
og trygge deres arbeidsplasser. Når norske arbeidsorganisasjoner samarbeider
med aktører lokalisert i en mindre regulert kontekst, kan det bidra til at lokale institusjonelle
ordninger settes under press. Hvorvidt internasjonal tilknytning kan
bidra til å undergrave lov- og tariffestede rettigheter og svekke fagbevegelsens
rolle som kollektiv aktør, vet vi lite om.
I denne artikkelen undersøkes dette ved hjelp av en case-studie av en
norskeid kunnskapsorganisasjon som har internasjonal tilknytning. Spørsmålet
som reises, er: Hvordan virker internasjonalt samarbeid inn på organisasjonens arbeidsforhold?
Skiller arbeidsforholdene seg fra andre norske bedrifter, og i så fall
hvordan? Arbeidsforholdene analyseres med utgangspunkt i arbeidsorganisering
og arbeidsvilkår, med spesiell fokusering på norske arbeidslivstradisjoner med
vekt på medvirkning, partsorganisering og regulering av arbeidstid.