I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Anne-Britt Djuve
Nordiske erfaringer med arbeidsmarkedstiltak for
innvandrere
Danmark, Sverige og Norge har felles utfordringer knyttet til å integrere
en voksende ikke-vestlig innvandrerbefolkning i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten
varierer betydelig mellom ulike etniske grupper, men
er samlet sett vedvarende høyere enn i majoritetsbefolkningen. De tre
landene har i hovedsak anvendt samme arbeidsmarkedstiltak overfor
de nye befolkningsgruppene som overfor majoritetsbefolkningen.
Denne artikkelen oppsummerer landenes erfaringer med tiltakenes effektivitet
med hensyn til å få arbeidsledige innvandrere over i lønnet
arbeid. Hovedkonklusjonen er at tiltakene er lite effektive, og at kunnskapen
om hva som virker for hvem, fortsatt er liten. Noen studier peker
i retning av sterkere satsing på tett oppfølging av deltakerne samt forsterket
arbeidsformidling, men det er et klart behov for mer forskning
som fokuserer på denne gruppen, med sikte på å fremskaffe robuste resultater.
1
De 1 nordiske integreringsregimene og arbeidsmarkedene har klare fellestrekk. Arbeidsmarkedene
har til felles at de er preget av sterk regulering, et sammenpresset
lønnsspekter og lav arbeidsledighet i majoritetsbefolkningen. Dessuten har
alle tre landene erfart en kraftig vekst i befolkningen fra ikke-vestlige land i løpet
av de siste tiårene, og de har en nokså kort historie med ikke-vestlig innvandring.
Et annet fellestrekk er at problemene med å integrere innvandrere i arbeidsmarkedet
vedvarer til tross for omfattende ressursbruk til integrering. Ikke-vestlige
innvandrere deltar riktignok i stadig større antall i nordisk arbeidsliv. Det er likevel
en klar tendens til at mange blir sittende fast i arbeidslivets randsone, med større
utsikter til å bli arbeidsledige og mindre utsikter til å gjøre karriere enn det nordiske
arbeidstakere har. Noen av forskjellene kan forklares med lav utdanning og
manglende norskferdigheter, men selv blant innvandrere som har utdanning fra
Norge, er inngangsporten til det norske arbeidslivet trangere enn for arbeidssøkere
i majoritetsbefolkningen med tilsvarende utdanning og karakterer (Støren,
2004, Brekke 2006, 2007).
Evaluering av arbeidsmarkedstiltak er metodisk utfordrende og til dels svært
kostbart. Evalueringene som er referert her, lider nokså gjennomgående av usikkerhet
knyttet til lite informasjon om innhold og kvalitet i de enkelte tiltakene.
Evalueringer som går mer kvalitativt til verks i å undersøke innholdet i tiltak og arbeidsmetoder,
lider typisk av at de omfatter for få case til at erfaringene kan generaliseres.
Kunnskapen om hva som er de effektive tiltakene, er dermed fortsatt
Søkelys på arbeidslivet 1/2008, årgang 25, 85-97. ISSN 0800-6199
© 2008 Institutt for samfunnsforskning