I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Heteroprivilegier i arbeidslivet 41
på Østlandet og en i bygd i Nord-Norge. Disse er ikke representative verken for
lesbiske og homofile lærere eller for lesbiske og homofile arbeidstakere generelt.
Strengt tatt kan jeg, som i kvalitativ forskning generelt, kun si noe om akkurat disse
fjorten lærernes fortellinger om sine erfaringer, ikke noe om lesbiske og homofile
læreres erfaringer i sin alminnelighet. Når det er sagt, vil jeg for det første hevde
at informantenes fortellinger fremstår som gjenkjennelige og vanlige, snarere
enn som særegne eller sjeldne. Dette har trolig sammenheng med at fortellingene
ble til innenfor en heteronormativ sammenheng som er nettopp gjenkjennelig
og vanlig. Jeg mener derfor det er rimelig å anta at analysene kan peke ut over
de intervjuene jeg tar utgangspunkt i og den konteksten jeg beskriver. For det
andre mener jeg det er spesielt interessant å identifisere heteroprivilegier gjennom
fortellingene til lesbiske og homofile som fremstår som nettopp vellykkede
og lite diskriminerte. 10 Informantenes fortellinger er preget av forventninger om likeverd,
respekt og at de med stor selvfølge skal kunne være åpne om sin seksuelle
orientering. I dette ligger også en implisitt forventning om at deres kolleger
som lever heteroseksuelt, ikke skal ha rettigheter eller friheter som de selv ikke
har. Dette gjør det, etter mitt syn, spesielt relevant å skrive fram heteroprivilegier
basert på nettopp disse intervjuene.
Privilegium 1: Heteroseksualitet skaper ikke annerledesgjøring og skepsis
Det er ingen selvfølge at foreldre og foresatte er fornøyd med barnas lærere.
Noen lærere kan for eksempel være for politisk radikale etter enkelte foreldrenes
smak, andre kan være religiøst aktive på måter som foreldrene ikke er komfortable
med. Lærernes påvirkning av elevene kan rimeligvis bekymre foreldrene dersom
lærerne representerer verdier eller perspektiver som bryter med foreldrenes egne.
Homofile og lesbiske lærere kan imidlertid møte skepsis eller motstand ikke for
noe de mener eller gjør, men kort og godt på grunn av sin seksuelle orientering.
Dette kan også gjelde andre grupper, som for eksempel ikke-etnisk norske lærere,
hvor deres etnisitet ”kleber” til dem og kan være utgangspunkt for motstand eller
diskriminering fra foreldre/foresatte, elever eller kolleger. I denne artikkelen velger
jeg imidlertid å fokusere på hvordan heteroseksualitet gir visse privilegier til forskjell
fra ikke-heterosekualitet.
”Astrid” var i slutten av 30-årene og bodde på et lite tettsted sammen med sin
partner. Hun fortalte at hun hadde et veldig godt forhold til foreldrene til elevene
i sin klasse, men gav samtidig uttrykk for at det langt på vei skyldtest at hun hadde
nedlagt et stort arbeid i å vinne deres tillit og anerkjennelse:
Jeg er veldig opptatt av å bygge klassemiljø. Jeg gjør en ekstra innsats der, jeg gjør det. […]
Jeg er veldig opptatt av det sosiale miljøet i klassen, så derfor har vi en del sammenkomster
på kveldstid, […] vi finner på ting sammen, drar på artige turer og sånn. Både fordi jeg vil
kjenne foreldrene, og fordi jeg vil at de skal vite hvem jeg er. Fordi når de får høre at barnet
deres skal ha Astrid [som lærer] så tenker de ”Å, guri, er ikke hun lesbisk? Hvordan skal dette
gå?” Det vet jeg. Det var en mor som sa til meg at da de fikk høre at barna skulle ha ”hun lesbiske”
til lærer, så var de litt skeptiske – helt til de møtte meg og vi fikk pratet litt sammen. Da
gikk det over.