I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

More documents

Recommendations

Info

60 Søkelys på arbeidslivet mønster i min studie er at informantene ikke opplever seg som integrert i arbeidsmarkedet, selv om de er sysselsatt. De ønsker en jobb der de kan bruke sin kompetanse. Vi har sett at informantenes svake tilhørighet innenfor det norske arbeidsmarkedet klarest utrykkes gjennom deres fortellinger om å flytte til andre land for å få brukt sine ferdigheter og egenskaper. Vil informantenes tro på bedre mobilitetsmuligheter i andre land føre til at de flytter? Når informantene orienterer seg utover Norges grenser i sitt søk etter anerkjennelse, er dette først og fremst en mestringsstrategi. Ved å snakke om å reise til andre land fremstiller informantene seg som attraktive og verdifulle arbeidstakere. Flertallet av informantene har begynt på en ny utdannelse i Norge og ser dermed ut til å orientere seg mot det norske arbeidsmarkedet gjennom utdanningspraksis. Informantenes faktiske mobilitetspraksis kan således tyde på en tilpasning til rådende definisjoner av hva som anerkjennes som norsk kompetanse. Samtidig er mestringsstrategien der informantene snakker om å realisere sine drømmer i andre lands arbeidsmarked, en viktig indikator på individers opplevelse av integrasjon, egenverdi og tilhørighet innenfor det norske arbeidsmarkedet. Mestringsstrategien er en av flere strategier informantene aktivt tar i bruk for å bekrefte og anerkjenne egne ressurser og egen verdi, en bekreftelse informantene oppfatter at de ellers mangler i det norske arbeidsmarkedet. Som vi har sett, er mestringsstrategien viktig for informantenes middelklasseidentifikasjon og for å opprettholde ambisjoner om å lykkes i å få en jobb som står i forhold til eget kompetansenivå. Det er imidlertid urovekkende at arbeidstakere i Norge orienterer seg mot andre land for å få en bekreftelse på at de er verdifulle arbeidstakere. Vil fortellingen om at gresset er grønnere på den andre siden hos førstegenerasjonens innvandrere overføres til deres etterkommere? Informantene som oppfatter diskriminering som en viktig mobilitetsbarriere, bekymrer seg over barnas fremtid i det norske arbeidsmarkedet. De er redde for at egen situasjon skal skremme barna fra å ta utdannelse. Informantene som oppfatter manglende språkferdigheter som en viktig mobilitetsbarriere, er mye mer positive til sine barns fremtid. Hvilke konsekvenser vil informantenes erfaring med diskriminering få for deres barns utdanningsvalg, ambisjoner og tilhørighet innenfor det norske arbeidsmarkedet? Når en innvandrer med mørk hud retter sine drømmer og lengsler om å lykkes i å bruke egen kompetanse mot andre lands arbeidsmarkeder, bunner dette i en opplevelse av å bli ekskludert fra det jeg kaller middelklassejobber i Norge. Denne ekskluderingen kan tyde på at det eksisterer en snever definisjon av den norske middelklassen. Informantenes mobilitetspraksis, der de begynner på en ny utdannelse, reiser også viktige spørsmål i mangfoldsdebatten. Må høyt utdannede innvandrere investere i norsk kompetanse for å lykkes i arbeidsmarkedet? Vil investering i norsk kompetanse gi uttelling dersom svart kropp og norsk middelklasse er to gjensidig utelukkende kategorier? Flere studier i Sverige viser at det eksisterer en forestilling om at minoriteter må investere i ”svenskhet” for å lykkes i arbeidsmarkedet. Denne forestillingen finner vi innenfor forskning, i den allmenne debatten (Mattsson 2001a, 2001b) og hos arbeidsgivere og arbeidsformidlere
”I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb” 61 (Knocke og Hertzberg 2000, Hertzberg 2003). Å kun fokusere på mangler hos etniske minoriteter når det gjelder landsspesifikk kapital, bidrar paradoksalt nok til å tilsløre det faktum at dette er personer som allerede besitter ressurser. En ambisjon bør være å utfordre det endimensjonale perspektivet på forskjellene mellom etnisk majoritet og minoritet. Hva som kan brukes som en ressurs, kan ikke bare tematiseres ut fra hvilke ressurser som allerede er legitimert som norsk kompetanse og ”norsk middelklassekropp” i det norske arbeidsmarkedet. Noter 1. Artikkelen er en del av rapporteringen fra prosjektet ”Labour market integration of nonwestern immigrants: Identifying policies that work”, finansiert av Norges forskningsråd under Arbeidslivsprogrammet (prosjektnr. 173599). Takk til Mette Løvgren og en anonym konsulent for kommentarer. 2. Noe jeg ikke vier plass til i denne artikkelen, er informantenes mobilitetspraksis. Felles er at de har begynt eller skal begynne på en norsk utdannelse. I denne mobilitetspraksisen ligger det en implisitt forståelse av at utdannelse fra utlandet er en barriere i seg selv i det norske arbeidsmarkedet. Selv om informantene deler denne oppfatningen, skiller de seg fra hverandre i fortolkningen av hva det er ved den utenlandske kompetansen som skaper problemer. Handler det om arbeidsgiveres blikk på innvandrere (da spesielt fra Afrika), eller er det ”kun” snakk om utdatert kompetanse? Den sistnevnte fortolkningen tilhører gruppen som vektlegge språket som mobilitetsbarriere. Og den førstnevnte fortolkningen tilhører gruppen som vektlegger rasisme. 3. Ifølge Lien (1996, 1997) er rasialisering, i motsetning til rasisme, en naturlig kognitiv prosess hvor man registrerer forskjeller uten at dette trenger å være negativt. Ifølge Gullestad (2002, 2004) brukes begrepet om kategoriseringer av andre mennesker. Hun er enig med Lien i at man kan skille mellom å legge merke til forskjeller, og å tilskrive forskjellene negative kjennetegn. Men i motsetning til Lien hevder hun at rasialisering ikke er en naturlig kognitiv prosess, men må knyttes til historiske og kulturelle rammebetingelser. Å legge merke til en forskjell kan handle om makten til å definere og fortolke hva som er forskjellig. 4. En av informantene brukte nyanser i hudfarge for å si noe om forskjellene mellom sine og mine mobilitetsmuligheter i arbeidsmarkedet. Han oppfattet at jeg ville ha flere muligheter enn ham, blant annet fordi jeg har lysebrun hudfarge til forskjell fra hans mørkebrune hudfarge. Referanser Anderson, M. (1999), All five fingers are not the Same. Identity work among Ethnic Minority Youth in an Urban Norwegian Context. Dr.polit.-avhandling i sosiologi, Universitetet I Bergen. Barth, E., Bratsberg, B. og Raaum, O. (2004), ”Mulighetenes land? Inntektsprofiler for innvandrere til Norge og USA”. Tidsskrift for samfunnsforskning, Vol. 45, nr. 4, s. 637–658. Bratsberg, B. og Ragan, J.F. (2002), “The impact of host-country schooling on earnings – A study of male immigrants in the United States”. Journal of Human resources 37 (1):63– 105. Brubaker, R. (2004), Ethnicity without Groups. US: Harvard University Press. Gullestad, M. (2002), Det norske sett med nye øyne. Kritisk analyse av norsk innvandringsdebatt. Oslo: Universitetsforlaget. Gullestad, M. (2004), ”Blind Slaves of our prejudices: Debating ’Culture’ and ’Race’, in Norway”. Ethnos, Vol. 69:2, June 2004, s. 177–203. Routledge Journals.
Page 2 and 3:
Søkelys på arbeidslivet 1/2008 å
Page 5:
Forfattere i dette nummeret Kristin
Page 8 and 9:
2 Søkelys på arbeidslivet nes til
Page 10 and 11:
4 Søkelys på arbeidslivet pet var
Page 12 and 13:
6 Søkelys på arbeidslivet Å mål
Page 14 and 15:
8 Søkelys på arbeidslivet menet d
Page 16 and 17: 10 Søkelys på arbeidslivet fruktb
Page 18 and 19: 12 Søkelys på arbeidslivet (Einar
Page 20 and 21: 14 Søkelys på arbeidslivet Tabell
Page 22 and 23: 16 Søkelys på arbeidslivet varsli
Page 24 and 25: 18 Søkelys på arbeidslivet Health
Page 27 and 28: Hege Eggen Børve Fleksibilitetens
Page 29 and 30: Fleksibilitetens jernbur 23 være m
Page 31 and 32: Fleksibilitetens jernbur 25 Forskni
Page 33 and 34: Fleksibilitetens jernbur 27 tes å
Page 35 and 36: Fleksibilitetens jernbur 29 kerne o
Page 37 and 38: Fleksibilitetens jernbur 31 tidskap
Page 39 and 40: Fleksibilitetens jernbur 33 Referan
Page 41: Fleksibilitetens jernbur 35 Trompen
Page 44 and 45: 38 andre sektorer i arbeidslivet. S
Page 46 and 47: 40 Søkelys på arbeidslivet pe kun
Page 48 and 49: 42 Søkelys på arbeidslivet Gjenno
Page 50 and 51: 44 Søkelys på arbeidslivet nes de
Page 52 and 53: 46 Søkelys på arbeidslivet tanke
Page 54 and 55: 48 Søkelys på arbeidslivet grudd
Page 57 and 58: Julia Orupabo ”I andre land betyr
Page 59 and 60: ”I andre land betyr ikke hudfarge
Page 65: ”I andre land betyr ikke hudfarge
Page 69 and 70: Kristin Alsos og Anne Mette Ødegå
Page 71 and 72: Allmenngjøring 65 at anleggene ble
Page 73 and 74: Allmenngjøring 67 Figur 1 Timeløn
Page 75 and 76: Allmenngjøring 69 rekruttering. P
Page 77 and 78: Allmenngjøring 71 tallet av de øs
Page 79 and 80: Hanne Cecilie Kavli Introduksjon av
Page 81 and 82: Introduksjon av nyankomne flyktning
Page 91 and 92: Anne-Britt Djuve Nordiske erfaringe
Page 93 and 94: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 103: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 106 and 107: 100 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 108 and 109: 102 Søkelys på arbeidslivet besva
Page 110 and 111: 104 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 112 and 113: 106 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 114 and 115: 108 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 116 and 117:
110 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 118 and 119:
112 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 120 and 121:
114 Søkelys på arbeidslivet 2. Ar
Page 122 and 123:
116 Vedleggstabeller Tabell. A1 Sam
Page 125 and 126:
Anders Skogstad, Lars Glasø og Jø
Page 127 and 128:
Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Nabanita Datta Gupta, Nina Smith og
Page 151 and 152:
De økonomiske effekter af familiev
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157:
Page 160 and 161:
154 Søkelys på arbeidslivet og gr
Page 162 and 163:
156 Søkelys på arbeidslivet Engla
Page 164:
158 Søkelys på arbeidslivet 1993)
show all

I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?