I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Anders Skogstad, Lars Glasø og Jørn Hetland
Er ledere i kraft av sin stilling beskyttet mot mobbing?
Resultater fra en landsrepresentativ undersøkelse
Overordnede blir langt oftere enn kolleger og underordnede utpekt
som mobbere i arbeidslivet, noe som kan få noen til å tro at ledere av
den grunn også i mindre grad enn andre ansatte utsettes for mobbing.
En slik slutning har imidlertid liten empirisk dekning. I denne artikkelen
presenteres funn om forekomsten av ledermobbing og forklaringer på
slik mobbing med basis i en landsrepresentativ undersøkelse i Norge.
Internasjonal forsking på mobbing har dokumentert at overordnede langt oftere
enn kolleger og underordnede blir utpekt som mobbere i arbeidslivet (Zapf et al.
2003). Dette til tross for at det finnes langt flere underordnede og sideordnede
enn overordnede i arbeidslivet. Innenfor ledelsesforskningen er det tilsvarende
dokumentert at så mange som 28 prosent opplever en eller flere former for destruktiv
ledelse fra sin nærmeste overordnede (Einarsen et al. 2007). Det handler om
tyrannisk ledelse rettet mot underordnede, avsporet ledelse der lederen er destruktiv
både i forhold til underordnede og organisasjonens mål, og destruktivitet
uttrykt gjennom fravær av ledelse, nærmere bestemt ”laissez-faire” ledelse (Einarsen
et al. 2007, Skogstad et al. 2007). Slike studier av destruktiv ledelse preker i
retning av at ledere langt oftere enn andre organisasjonsmedlemmer befinner
seg i rollen som mobber, og kan få noen til å trekke den slutning at ledere av den
grunn også i mindre grad enn andre ansatte utsettes for mobbing. En slik slutning
har imidlertid liten empirisk dekning, og det er derfor behov for å belyse spørsmålet
både gjennom teoretiske perspektiver og empiriske studier. Fordi spørsmålet i
liten grad har vært undersøkt empirisk, så vel nasjonalt som internasjonalt, vil vi i
denne artikkelen undersøke forekomsten av mobbing av ledere. I det følgende vil
mobbing bli definert og kategorisert gjennom subjektive opplevelser av å bli
mobbet og av grad av eksponering for ulike typer av negative handlinger. Videre
vil vi presentere noen teoretiske perspektiver som kan forklare forekomst av
mobbing og negative handlinger blant ledere til forskjell fra andre organisasjonsmedlemmer.
Deretter vil funn fra en landsrepresentativ studie i Norge bli
presentert og drøftet.
Hva forstår vi med begrepet mobbing og hvilke typer negative handlinger dreier det
seg om?
Ut fra definisjonsmessige kriterier er det særlig tre viktige kjennetegn som skiller
mobbing fra andre negative sosiale hendelser i arbeidslivet (Einarsen et al. 1994).
Søkelys på arbeidslivet 1/2008, årgang 25, 119-142. ISSN 0800-6199
© 2008 Institutt for samfunnsforskning