I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

78
Søkelys på arbeidslivet
duksjonsarbeidet. Tilskuddet utløses ved beståtte norskprøver muntlig og/eller
skriftlig for innvandrere som er omfattet av rett og plikt, eller bare rett, til opplæring
i norsk og samfunnskunnskap. 4 I Danmark er resultattilskuddene større og
gjelder flere utfall enn i Norge. 5 Sverige hadde fram til nylig, i likhet med Norge,
ikke noe system for kommunale resultattilskudd i introduksjonsarbeidet. Med regjeringsskiftet
i 2006 ble dette endret, og svenske kommuner skal nå premieres
for hver nykommer som innen det første året etter bosetting enten har hatt arbeidspraksis
eller lønnet arbeid, eller har oppnådd ”godkjent” sfi-nivå. Det foreligger
i skrivende stund ikke detaljert informasjon om hvordan tilskuddet skal organiseres.
Sammenlignet med de danske og norske løsningene er det likevel tydelig
at det svenske resultattilskuddet med sin 12-måneders avgrensing vil være sterkere
koplet til programmets innhold enn programmets resultater.
Variasjoner i deltakernes rettigheter og plikter
Flyktninger og innvandrere som søker seg i retning av vesteuropeiske stater, møter
i økende grad krav om deltakelse i kvalifisering. Danmark var, sammen med
Nederland, tidlig ute med innføringen av lovpålagt deltakelse i kvalifisering i 1999.
Norske myndigheter fulgte etter i 2004, mens det i Sverige er opp til kommunene
å avgjøre hvilken praksis de ønsker å ha for introduksjonen, og hvorvidt deltakelse
presenteres som en plikt eller en mulighet. Hvem som har rett og plikt til å delta i
programmene, blir både i Danmark og Norge styrt av type oppholdstillatelse, alder
og en vurdering av om vedkommende har behov for grunnleggende kvalifisering.
I Norge omfattes flyktninger, personer med opphold på humanitært
grunnlag og personer gjenforent med en av disse to gruppene av rett og plikt til
introduksjonsprogram. I Danmark er målgruppen for programmet bredere og inkluderer
også nykommere som er gjenforent med personer som ikke er flyktninger.
I tillegg har både dansk og norsk lov åpnet for at kommuner kan tilby program til
personer som har behov for kvalifisering, men er utenfor den obligatoriske målgruppen.
Praksis blant norske kommuner er imidlertid restriktiv, og de fleste tilbyr
program kun til personer med rettskrav på ordningen. (Utlendingsdirektoratet
2005). I Sverige anbefaler statlige myndigheter at introduksjonen skal gjelde alle
nyankomne flyktninger og innvandrere (Integrationsverket 2005:01). I praksis omfatter
kommunenes innsats i hovedsak flyktninger og familiegjenforente med
flyktninger som søker om opphold innen to år etter at den de søker gjenforening
med, ble bosatt (Integrationsverket 2007:05).
Nyankomne i Sverige har gjennom ordningen med egenbosetting og mulighetene
for å søke om lån til etablering større frihet til å bosette seg der de ønsker
enn nyankomne i Danmark og Norge. Egenbosetting er riktignok bare en mulighet
for dem som selv greier å finne seg et sted å bo, men benyttes likefullt av
nærmere halvparten av de nyankomne årlig (Djuve og Kavli 2007a). I Danmark og
Norge plasseres nykommerne i kommuner etter avtale mellom statlige og kommunale
myndigheter. Å flytte fra en kommune til en annen i introduksjonsperio-