I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

More documents

Recommendations

Info

88 Søkelys på arbeidslivet fiseres nøye. Et tredje, og antakelig viktigere metodisk problem er at tiltakskategoriene (praksisplass, kvalifiseringstiltak, lønnstilskudd) er altfor grove, og tilslører store ulikheter innenfor samme kategori. For eksempel er utformingen av praksisplasstiltaket i Norge i svært stor grad opp til den enkelte arbeidsgiver, og oppfølgingen fra NAV er svært begrenset (Djuve 2007). Også arbeidsmetodene innenfor NAV Arbeid varierer betydelig fra kontor til kontor og mellom saksbehandlere. Dermed er det uklart hva som faktisk evalueres – og muligheten er stor for at gode og dårlige tiltak slås sammen i en og samme kategori i evalueringene, slik at effektene slår hverandre i hjel. Et siste poeng som bør nevnes, er mer knyttet til fortolkning enn til metodiske utfordringer: Det er viktig å huske at de tiltakseffektene man finner, ikke uten videre kan brukes til å sammenligne tiltak: Effektevalueringer av lønnstilskudd baseres på sammenligning med en gruppe av ikke-deltakere som ligner på deltakerne på lønnstilskudd. En slik analyse sier ingenting om hvordan effektene ville blitt om deltakerne på praksisplass i stedet hadde deltatt på lønnstilskudd. Evaluering av aktiveringstilbud i Danmark Innvandrere utgjør 12 prosent av de ”aktiverede” i Danmark, mot 7 prosent av befolkningen. 66 prosent av dem som er på aktivering, er på såkalt utdannelsesaktivering, som omfatter både ordinær utdanning med utdannelsesstøtte og særlig tilrettelagt kvalifisering. 33 prosent var i jobbtrening (Geerdsen og Geerdsen 2006). Den danske forskningen på tiltakseffekter generelt antyder at effektene på overgang til arbeid er beskjedne. Graversen og Weise (2001) fant at for ledige generelt var privat jobbtrening og etableringsstøtte de mest effektive tiltakene. Senere fant imidlertid Graversen og Jensen (2006) at forskjellen mellom effekten av privat jobbtrening og andre tiltak ikke er statistisk signifikant når det kontrolleres for seleksjon ved hjelp av matching. Analysen tyder dessuten på at de ledige som har størst sannsynlighet for å bli plassert i privat jobbtrening, er de som har minst utbytte av tilbudet, og at det dermed ligger et potensial for forbedring av resultatene ved bedre utvelging av deltakere. Disse evalueringene skiller ikke mellom effekter for dansker og innvandrere. Det gjør imidlertid Justesen (2004, i Clausen et al. 2006), som konkluderer med at arbeidsmarkedstiltakene har bedre effekt for ikke-vestlige innvandrere enn for innfødte dansker. Rosholm (2005) skiller mellom effekter av arbeidsmarkedstiltak for dagpengemottakere (som altså hører inn under statlig arbeidsformidling og har en viss oppholdstid i landet) og ledige på kommunal kontanthjelp, samt mellom effekter for menn og kvinner. Rosholm finner at arbeidsmarkedstiltak for dagpengemottakere er spesielt effektive for menn med ikke-vestlig bakgrunn. Rosholm peker videre på at jobbtrening er det desidert mest effektive tiltaket, men at ikke-vestlige innvandrere er sterkt underrepresenterte på dette tiltaket. Når det gjelder effekter av tiltak for kontanthjelpsmottakere, er det store forskjeller i effekter etter etnisk gruppe. Effektene synes å være best for vestlige innvandrere og flyktninger, mens de er dårlige for innvandrere fra
Nordiske erfaringer med arbeidsmarkedstiltak for innvandrere 89 de store arbeidsinnvandringsgruppene fra 1960- og 1970-tallet. Rosholm (ibid.) oppgir at analysene bygger på estimering av varighetsmodeller, utover dette er det sparsomt med opplysninger om datagrunnlag og metode i artikkelen. Clausen et al. (2006) har sett spesielt på effekter av arbeidsrettede tiltak for innvandrere i introduksjonsordningen. Studien omfatter alle personer som omfattes av den danske introduksjonsordningen, og kartlegger tid fra ankomst til Danmark til overgang til arbeid/ordinær utdanning. Det anvendes en varighetsmodell til å analysere effekten av ulike arbeidsmarkedstiltak. Privat jobbtrening (tidsbegrenset ansettelse med lønnstilskudd) var det eneste tiltaket som hadde sikker positiv effekt på senere jobbsannsynlighet. Analysen er gjennomført med data oppdatert fram til 2003, det vil si nokså kort tid etter at de første deltakere i introduksjonsordningen hadde gjennomført denne (tidligst i 2002). 3 Introduksjonsordningen gir stort rom for skjønnsutøvelse og kan innebære utstrakt kontakt mellom deltaker og saksbehandler. Det gir grunn til å mistenke at også arbeidsmetodene til saksbehandlerne kan ha betydning for programmenes suksess. Søren Winther (2005) finner i en kartlegging av effekter av saksbehandlerstiler at arbeidsmetodene har betydning for deltakernes overgang til arbeid – men at effektene er ulike i kommuner med henholdsvis vanskelige og lette integreringsoppgaver (klassifiseringen er gjort på grunnlag av kjennetegn ved innvandrerne i kommunen). Winther finner blant annet at i kommuner med krevende integreringsoppgaver lykkes man bedre hvis saksbehandlerne anvender avvergingsmekanismer – altså at de prioriterer lette saker og deltakere som selv presser på for å få hjelp – og holder en viss profesjonell avstand til deltakerne fremfor å engasjere seg personlig. Analysene er imidlertid gjort på data som er aggregert på kommunenivå, noe som gjør sammenhengen mellom arbeidsmetode og integreringssuksess på individnivå usikker. 4 Evalueringer av arbeidsmarkedstiltak i Sverige I desember 2004 utgjorde utenlandsfødte nesten 23 prosent av samtlige arbeidsledige i Sverige. Andelen av dem som var registrert ledige i mars 2005, og som deltok i et arbeidsmarkedsprogram, var totalt på 31 prosent. Andelen i program var lavest blant ikke-vestlige innvandrere, og spesielt lav blant kvinner fra ikkevestlige land. De ikke-vestlige innvandrerne som deltar i et program, er overrepresenterte på arbeidsmarkedskurs og i praksis, mens de er underrepresenterte på lønnstilskudd (subventionerat arbete). Dette mønsteret er særlig tydelig for innvandrere med mindre enn fem års botid (Sibbmark og Åslund 2006). Også tidligere studier viser ulik deltakelse på tiltak etter landsbakgrunn og etter oppholdstid. Åslund og Runeson (2002) skiller mellom ulike typer tiltak og finner at innvandrere fra ikke-vestlige land er overrepresenterte på kvalifiseringstiltak, mens de er underrepresenterte på lønnstilskudd og praksisplasser. Ekberg og Rooth (2000) fant at innvandrere fra Øst-Europa, Sør-Europa, Midtøsten og Afrika som innvandret før 1993, hadde lavere sannsynlighet enn svenskfødte for å delta på tiltak, mens inn-
Page 2 and 3:
Søkelys på arbeidslivet 1/2008 å
Page 5:
Forfattere i dette nummeret Kristin
Page 8 and 9:
2 Søkelys på arbeidslivet nes til
Page 10 and 11:
4 Søkelys på arbeidslivet pet var
Page 12 and 13:
6 Søkelys på arbeidslivet Å mål
Page 14 and 15:
8 Søkelys på arbeidslivet menet d
Page 16 and 17:
10 Søkelys på arbeidslivet fruktb
Page 18 and 19:
12 Søkelys på arbeidslivet (Einar
Page 20 and 21:
14 Søkelys på arbeidslivet Tabell
Page 22 and 23:
16 Søkelys på arbeidslivet varsli
Page 24 and 25:
18 Søkelys på arbeidslivet Health
Page 27 and 28:
Hege Eggen Børve Fleksibilitetens
Page 29 and 30:
Fleksibilitetens jernbur 23 være m
Page 31 and 32:
Fleksibilitetens jernbur 25 Forskni
Page 33 and 34:
Fleksibilitetens jernbur 27 tes å
Page 35 and 36:
Fleksibilitetens jernbur 29 kerne o
Page 37 and 38:
Fleksibilitetens jernbur 31 tidskap
Page 39 and 40:
Fleksibilitetens jernbur 33 Referan
Page 41:
Fleksibilitetens jernbur 35 Trompen
Page 44 and 45: 38 andre sektorer i arbeidslivet. S
Page 46 and 47: 40 Søkelys på arbeidslivet pe kun
Page 48 and 49: 42 Søkelys på arbeidslivet Gjenno
Page 50 and 51: 44 Søkelys på arbeidslivet nes de
Page 52 and 53: 46 Søkelys på arbeidslivet tanke
Page 54 and 55: 48 Søkelys på arbeidslivet grudd
Page 57 and 58: Julia Orupabo ”I andre land betyr
Page 59 and 60: ”I andre land betyr ikke hudfarge
Page 69 and 70: Kristin Alsos og Anne Mette Ødegå
Page 71 and 72: Allmenngjøring 65 at anleggene ble
Page 73 and 74: Allmenngjøring 67 Figur 1 Timeløn
Page 75 and 76: Allmenngjøring 69 rekruttering. P
Page 77 and 78: Allmenngjøring 71 tallet av de øs
Page 79 and 80: Hanne Cecilie Kavli Introduksjon av
Page 81 and 82: Introduksjon av nyankomne flyktning
Page 91 and 92: Anne-Britt Djuve Nordiske erfaringe
Page 93: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 97 and 98: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 103: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 106 and 107: 100 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 108 and 109: 102 Søkelys på arbeidslivet besva
Page 110 and 111: 104 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 112 and 113: 106 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 114 and 115: 108 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 116 and 117: 110 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 118 and 119: 112 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 120 and 121: 114 Søkelys på arbeidslivet 2. Ar
Page 122 and 123: 116 Vedleggstabeller Tabell. A1 Sam
Page 125 and 126: Anders Skogstad, Lars Glasø og Jø
Page 127 and 128: Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 145 and 146:
Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 147 and 148:
Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 149 and 150:
Nabanita Datta Gupta, Nina Smith og
Page 151 and 152:
De økonomiske effekter af familiev
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157:
Page 160 and 161:
154 Søkelys på arbeidslivet og gr
Page 162 and 163:
156 Søkelys på arbeidslivet Engla
Page 164:
158 Søkelys på arbeidslivet 1993)
show all

I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?