I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

More documents

Recommendations

Info

76 Søkelys på arbeidslivet Noe tilsvarende finnes verken i den norske loven eller i de svenske anbefalingene til introduksjonsarbeidet. Verdikritikken ser likevel ut til å ha hatt et visst innslag i utformingen av retningslinjene for den norske samfunnsopplæringen, som et stykke på vei tematiserer hvilke normer som skal formidles til deltakerne. Retningslinjene presiserer også at det er en målsetting for opplæringen å vise at det er mulig å være uenig i en lovbestemmelse, men likevel være forpliktet av den (Utdannings- og forskningsdepartementet 2005). Svenske dokumenter som omhandler samfunns- og arbeidslivsorientering rettet mot nyankomne innvandrere, presiserer derimot: Kursplanen beskriver inte explicit innehållet; inte vilka områden och fakta som ska ingå. Vi menar att detta inte heller är önskvärt, då en ökad individualisering av innehållet i samhällslivsorienteringen är nödvändig. Målet ska inte vara att beta av en nationellt utformad lista med samhällsfakta, utan att uppnå en handlingsberedskap inför livet i Sverige (SOU 2003:77:149). Det er dermed langt mellom opplistingen av kjerneverdier i det danske samfunnet som nykommerne skriftlig skal anerkjenne og akseptere, og retningslinjene for svensk samfunnsorientering som presiserer nettopp at en slik liste ikke skal utarbeides, og som dermed i langt større grad overlater vurderingen av hva som skal formidles, og på hvilken måte, til den enkelte lærer og skole. Staten tar styring – pisk og gulrot i det kommunale introduksjonsarbeidet. Felles for de skandinaviske landene er at iverksettingen av den statlige introduksjonspolitikken er delegert til kommunene. Samtidig er det en trend i Vest-Europa at staten tar sterkere styring over integreringspolitikken gjennom å tydeliggjøre lokale myndigheters ansvar overfor nykommerne i egne lover og i egne introduksjonsordninger (Carrera 2006). Danmark var tidlig ute da man allerede i 1999 formaliserte sitt regime for integrering av flyktninger og innvandrere gjennom egen lov. Norge fulgte etter med lov om introduksjonsordning i 2004. Lovregulering ble også anbefalt i Sverige i 2003 av en statlig oppnevnt komité som skulle utrede flyktningmottak og introduksjon, men forslaget ble avvist av Riksdagen med begrunnelsen at de nødvendige forhold som Svensk for innvandrere (Sfi), skolegang og inntektssikring allerede var regulert i lovs form (SOU 2003:247). Sverige har likevel hatt en ordning med introduksjonsprogram og introduksjonsplaner for flyktninger siden 1991, regulert som en forordning med tilhørende anbefalinger. Svenske statlige myndigheter var dermed tidlig ute med anbefalinger til kommunene om å ta i bruk noen av de mest sentrale arbeidsmetodene innenfor introduksjonsprogrammene. Gjennom å lovregulere kommunenes innsats har likevel danske og norske myndigheter gått betydelig lenger i å forplikte kommunene til å ta programmet i bruk. Også i bosettingen av flyktninger står danske kommuner overfor en stat med noe sterkere virkemidler enn i Norge og Sverige. Siden 1999 har Udlændingestyrelsen fordelt nyankomne flyktninger til de enkelte amt, som deretter fordeler det nasjonale bosettingsbehovet for de neste årene mellom seg (Nielsen og Jensen 2006). Dersom amtene ikke blir enige om fordelingen, går Udlændingestyrelsen aktivt inn og bestemmer hvor mange som skal bosettes i hvert amt. I Norge vel-
Introduksjon av nyankomne flyktninger og innvandrere ... 77 ger kommunene selv både om de ønsker å bosette flyktninger og et stykke på vei også hvilke flyktninger de ønsker å ta imot (Friberg og Lund 2006). De kommunale frihetsgradene er dermed langt større enn i det danske regimet. Det norske bosettingsregimet skiller seg også fra det danske ved at det etter 2002 har vært en målsetting i Norge å øke bosettingsvilligheten i presskommunene – altså de kommunene som allerede har en relativt stor andel flyktninger og innvandrere, mens den danske modellen legger vekt på en sterkere geografisk fordeling av nykommerne. I Sverige er statens rolle mer begrenset enn i Danmark og i Norge, først og fremst fordi flyktninger som ønsker det og har mulighet, kan bosette seg på egen hånd. Systemet med egenbosetting har størst konsekvenser for de mest sentrale kommunene, der tilstrømmingen av egenbosettere er mest omfattende (Djuve og Kavli 2007a). Kommunene blir kompensert for bosettings- og introduksjonsarbeidet gjennom ulike typer statlige overføringer. Tendensen har i alle tre land vært en bevegelse vekk fra refusjonsbaserte ordninger og over til mer sammensatte systemer. Finansieringsregimene skal ikke gjennomgås i detalj her, men det er likevel interessant å stoppe opp ved to ting. For det første variasjonene med hensyn til hvilke økonomiske rammer staten tilbyr kommunene for introduksjonsarbeidet, og for det andre de senere årenes økte bruk av resultattilskudd. I hvilken grad statlige overføringer dekker de kommunale utgiftene til bosetting og introduksjon av nyankomne, har vært et tilbakevendende tema i alle tre land. Å beregne slike kostnader er åpenbart vanskelig. Kommunenes utgifter vil variere, blant annet ut fra situasjonen på det lokale arbeidsmarkedet, hvor mange som bosettes, og hva slags kvalifikasjoner og bakgrunn nykommerne har. I utredningen av flyktningmottak og introduksjon (SOU 2003:75) konkluderes det med at hele 70 prosent av de statlige overføringene til svenske kommuners introduksjonsarbeid går med til å dekke individenes inntektssikring. De øvrige midlene skal dekke språkundervisning og annen virksomhet, men er i følge utrederne på langt nær tilstrekkelig. Størrelsen på integreringstilskuddet til norske kommuner revideres årlig basert på et estimat over kommunenes gjennomsnittlige utgifter til bosettings- og integreringsarbeid. Et flertall av norske bosettingskommuner vurderte i 2005 at tilskuddet var utilstrekkelig, men oppfatningene varierer, og en del kommuner driver arbeidet med (et lite) overskudd (Friberg og Lund 2006). I Danmark speiles kommunenes manglende mulighet til å reservere seg mot å bosette flyktninger av en mer sjenerøs statlig overføring av midler til introduksjonsarbeidet. Det foreligger en såkalt kommunal budsjettgaranti, noe som innebærer at kommunene i prinsippet skal være sikret full dekning for sine utgifter til introduksjonsprogram, introduksjonserstatning og danskundervisning i den treårige introduksjonsperioden (Ministeriet for flygtninge, indvandrere og integration 2004). Både i Norge og Danmark inneholder de statlige overføringene elementer av økonomiske incentiver til kommunene. Norge gikk i 1991 vekk fra et refusjonssystem og over til et ikke-øremerket tilskudd. Tanken var at kommunene selv skulle få disponere en eventuell gevinst av et godt integreringsarbeid. I tillegg ble det fra 2005 innført et kommunalt resultattilskudd knyttet til oppnådde mål i intro-
Page 2 and 3:
Søkelys på arbeidslivet 1/2008 å
Page 5:
Forfattere i dette nummeret Kristin
Page 8 and 9:
2 Søkelys på arbeidslivet nes til
Page 10 and 11:
4 Søkelys på arbeidslivet pet var
Page 12 and 13:
6 Søkelys på arbeidslivet Å mål
Page 14 and 15:
8 Søkelys på arbeidslivet menet d
Page 16 and 17:
10 Søkelys på arbeidslivet fruktb
Page 18 and 19:
12 Søkelys på arbeidslivet (Einar
Page 20 and 21:
14 Søkelys på arbeidslivet Tabell
Page 22 and 23:
16 Søkelys på arbeidslivet varsli
Page 24 and 25:
18 Søkelys på arbeidslivet Health
Page 27 and 28:
Hege Eggen Børve Fleksibilitetens
Page 29 and 30:
Fleksibilitetens jernbur 23 være m
Page 31 and 32: Fleksibilitetens jernbur 25 Forskni
Page 33 and 34: Fleksibilitetens jernbur 27 tes å
Page 35 and 36: Fleksibilitetens jernbur 29 kerne o
Page 37 and 38: Fleksibilitetens jernbur 31 tidskap
Page 39 and 40: Fleksibilitetens jernbur 33 Referan
Page 41: Fleksibilitetens jernbur 35 Trompen
Page 44 and 45: 38 andre sektorer i arbeidslivet. S
Page 46 and 47: 40 Søkelys på arbeidslivet pe kun
Page 48 and 49: 42 Søkelys på arbeidslivet Gjenno
Page 50 and 51: 44 Søkelys på arbeidslivet nes de
Page 52 and 53: 46 Søkelys på arbeidslivet tanke
Page 54 and 55: 48 Søkelys på arbeidslivet grudd
Page 57 and 58: Julia Orupabo ”I andre land betyr
Page 59 and 60: ”I andre land betyr ikke hudfarge
Page 69 and 70: Kristin Alsos og Anne Mette Ødegå
Page 71 and 72: Allmenngjøring 65 at anleggene ble
Page 73 and 74: Allmenngjøring 67 Figur 1 Timeløn
Page 75 and 76: Allmenngjøring 69 rekruttering. P
Page 77 and 78: Allmenngjøring 71 tallet av de øs
Page 79 and 80: Hanne Cecilie Kavli Introduksjon av
Page 81: Introduksjon av nyankomne flyktning
Page 85 and 86: Introduksjon av nyankomne flyktning
Page 91 and 92: Anne-Britt Djuve Nordiske erfaringe
Page 93 and 94: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 103: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 106 and 107: 100 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 108 and 109: 102 Søkelys på arbeidslivet besva
Page 110 and 111: 104 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 112 and 113: 106 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 114 and 115: 108 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 116 and 117: 110 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 118 and 119: 112 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 120 and 121: 114 Søkelys på arbeidslivet 2. Ar
Page 122 and 123: 116 Vedleggstabeller Tabell. A1 Sam
Page 125 and 126: Anders Skogstad, Lars Glasø og Jø
Page 127 and 128: Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 133 and 134:
Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Nabanita Datta Gupta, Nina Smith og
Page 151 and 152:
De økonomiske effekter af familiev
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157:
Page 160 and 161:
154 Søkelys på arbeidslivet og gr
Page 162 and 163:
156 Søkelys på arbeidslivet Engla
Page 164:
158 Søkelys på arbeidslivet 1993)
show all

I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?