I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

82
Søkelys på arbeidslivet
sjonsprogrammene er lite intensive, og at det går for lang tid før det introduseres
arbeidsrettede tiltak som en del av kvalifiseringen.
Den statlige styringen av innholdet og omfanget av den kommunale innsatsen
ser ut til å ha vært avgjørende for å få på plass de nokså gjennomgripende
endringene som har skjedd i introduksjonsregimet for nyankomne flyktninger og
innvandrere i Norge og Danmark. Begge land har sterke tradisjoner for kommunalt
selvstyre, noe som gjorde at den statlige styringen satt langt inne, kanskje
særlig i Norge. I Sverige står det kommunale selvstyret enda sterkere og kan være
en av forklaringene på at svenske myndigheter til nå har valgt en annen vei. Viktige
konsekvenser er at nyankomne flyktninger i Sverige i mindre grad enn i Danmark
og Norge pålegges deltakelse i kvalifisering – og at de heller ikke har krav på
et kvalifiseringstilbud i tråd med rådende oppfatninger av hva som er mest effektivt
med tanke på overgang til arbeid.
Noter
1. Jeg vil gjerne takke for gode kommentarer fra kollega Anne Britt Djuve, som også er
medforfatter av rapporten denne artikkelen bygger på. Takk også til den anonyme
konsulenten som leverte gode og konstruktive forbedringsforslag til artikkelutkast.
2. Innvandrerbefolkningen er her avgrenset til personer som selv har innvandret (og har
to utenlandsfødte foreldre) og barn av to innvandrede foreldre (etterkommere).
3. Det bør noteres at 2007 var et spesielt år, siden Sverige da innførte en midlertidig ordning
der personer som allerede hadde fått avslag på asylsøknaden og oppholdt seg i
skjul, kunne få vurdert søknaden sin på nytt. Også i mer normale år har imildertid Sverige
mer enn dobbelt så mange søknader om asyl som Danmark og Norge og bosetter
langt flere flyktninger.
4. Resultattilskuddet vil variere fra 5000 til 20 000 kroner per person, avhengig av hvor
mange prøver den enkelte går opp til og består (St.prp. nr.1 2007–2008).
5. Tilskuddet utbetales enten når en deltaker har bestått den danskprøven som var nedfelt
i den individuelle kontrakten (30 000 dkk), når en deltaker har fått ordinært arbeid
(40 000 dkk) eller når en deltaker har startet i et ordinært utdanningsløp eller ”ervervskompetansegivende”
utdannelse, fortsetter denne i minst 6 måneder og i denne perioden
er selvforsørget (40 000 dkk) (LOV nr. 104 af 07/02/2007).
Referanser
Berg, B. og M. Thorseth (1995), Kommunalt flyktningarbeid i endring. Trondheim: SINTEF-Ifim.
Berg, B (1996), ”Det kommunale flyktningarbeidet”. Tidsskrift for samfunnsforskning
37(4):505–533.
Carrera, S. (2006), A comparison of Integration Programmes in the EU. Trends and Weaknesses.
Challenge papers No.1/March 2006.
Clausen, J., H. Hummelgaard, L. Husted, K. Blume Jensen, M. Rosholm (2006), Effekten af introduktionsprogrammets
arbejdsrettede indsats. København: AKF forlaget.
Djuve, A. B. (1999), Etniske minoriteter og de nordiske velferdsstatene. Rapport i serien Det 21.
århundrets velferdssamfunn. Fafo-rapport 304. Oslo: Fafo.
Djuve, A. B. og H. C. Kavli (2007a), Integrering i Danmark, Sverige og Norge. Felles utfordringer –
like løsninger? TemaNord 2007:575. København: Nordisk Ministerråd.
Djuve, A. B. og H. C. Kavli (2007b), ”Integreringspolitikk i endring”. I: Dølvik, J.E., T. Fløtten, G.
Hernes og J. M. Hippe (red.), Hamskifte. Den norske modellen i endring. Oslo: Gyldendal
Akademisk.