I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Introduksjon av nyankomne flyktninger og innvandrere ... 81
Tabell 2. Introduksjonsregimer: Variasjoner i de nyankomnes rettigheter og plikter.
Danmark Norge Sverige
Kvalifisering Obligatorisk deltakelse
Rett til fulltids, gratis kvalifisering
Bosetting Tildelt bosetting, vekt
på geogr. spredning
Tildelt bosetting, med
vekt på egne ønsker
Inntektssikring Økonomiske sanksjoner ved manglende
oppfølging av plikter
Rettigheter Rett til varig opphold
og statsborgerskap
betinget av deltakelse
og prestasjon
Rett til varig opphold og
statsborgerskap
betinget av deltakelse
Obligatorisk eller frivillig
deltakelse opp til kommunen.
Uklar rettighetssituasjon
Egenbosetting og tildelt
bosetting
Økonomiske sanksjoner opp til
kommunen
Rett til varig opphold og
statsborgerskap uavhengig av
deltakelse og prestasjon i
kvalifisering
Selv om stadig flere vesteuropeiske stater legger føringer på lokale myndigheters
introduksjonsarbeid, hører det fortsatt til sjeldenhetene at nykommere har krav på
gratis og så omfattende kvalifisering som i Danmark og Norge (Carrerea 2006;
Entzinger 2004). Svenske myndigheters anbefalinger om å etablere et omfattende
og intensivt kvalifiseringsprogram har ikke hatt samme effekt på kommunal praksis
som lovreguleringene i Danmark og Norge.
Den overordnede målsettingen for introduksjonsinnsatsen både i Danmark,
Norge og Sverige er at nykommerne så raskt som mulig finner veien til det ordinære
arbeids- eller utdanningsmarkedet. Flere undersøkelser vurderer sammenhengene
mellom kommunens innsats i introduksjonsarbeidet og deltakernes
sannsynlighet for å være i arbeid eller under utdanning etter endt introduksjon
(se f.eks. Kavli, Hagelund og Bråthen 2007; Clausen, Hummelgard og Hustedt
2006; Dørken 2005; Gørtz et al. 2006, Svantesson og Aranki 2006). Denne litteraturen
er nærmere beskrevet i rapporten som ligger til grunn for artikkelen, og poenget
her er verken å gå i detalj om hvilke sider ved introduksjonsprogrammene
som har dokumentert effekt, eller hvilke land som samlet kan vise til høyest sysselsetting
blant nykommere. De fleste studiene peker i retning av at særlig de
mest arbeidsrettede tiltakene innenfor programmet bidrar til å bedre deltakerens
sjanser på arbeidsmarkedet (Djuve og Kavli 2007a).
Gitt at tiltakene i programmet øker sannsynligheten for overgang til arbeid
blant deltakerne, er det en forutsetning at nyankomne faktisk deltar. I Norge og
Danmark bidrar den lovfestede retten (og plikten) til introduksjonsprogram til at
de aller fleste i målgruppen sluses inn i og gjennom et program (Kavli, Hagelund
og Bråthen 2007; Rambøll 2005). I Sverige får kun et mindretall, av dem som er
vurdert til å ha behov for det, et slikt tilbud (Integrationsverket 2007). Kommunene
må videre både kjenne og bruke de virkemidler og arbeidsmetoder som ligger
til grunn for programmet, to forutsetninger som langt på vei er tilfredsstilt i Danmark
og Norge (Kavli, Hagelund og Bråthen 2007; Rambøll 2005). I Sverige er det
dokumentert en betydelig avstand mellom anbefalingene for introduksjonsarbeidet
på den ene siden og kommunal praksis på den andre. Integrationsverket
(2007; 2004, 2003, 2002) retter i sine evalueringer særlig kritikk mot at introduk-