I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

26
Søkelys på arbeidslivet
utvikle teknologiske løsninger, samt kunderettede tjenester som å bistå kunder
knyttet til solgte produkter. Andre hadde mer avgrensede arbeidsoppgaver knyttet
til vedlikehold/support av solgte produkter. Arbeidsoppgavene ble utført ved
utstrakt bruk av computer. Alle utførte prosjekttilknyttede arbeidsoppgaver, men
ingen hadde ”sånne ordentlige stillinger”. Den enkelte skulle selv definere arbeidsinnholdet
og ansvarsområdet, noe Martin utdypet på følgende måte:
Det er helt opp til deg selv hva du vil gjøre – Hvis du vil endre alt, kjør på! Bare la oss prate om
det på veien. Finner du på nye, smarte ting – kjør på!
Bedriftens filosofi var at en aldri skulle si ”Nei, det er ikke min oppgave. Du skal heller
si: Hva kan jeg hjelpe deg med?”. Evnen til å ta initiativ, være kreativ og pådriver til
nye potensielle teknologiske utviklingsområder var viktig og avgjørende for å nå
bedriftens målsetting om å ”skape en ledende bedrift i global sammenheng”.
Den fleksible arbeidsorganiseringen innebar at den enkelte hadde stor innflytelse
og medbestemmelse på egen arbeidssituasjon, noe som harmonerer med
krav om tilrettelegging for medinnflytelse i den daglige arbeidssituasjonen gjennom
§ 12 i arbeidsmiljøloven. Stor grad av innflytelse over egen arbeidssituasjon
ble ikke oppfattet som at arbeidsorganisasjonen var demokratisk, noe Simons utsagn
understøtter:
Det er et slags enevelde (...) men det er ikke en demokratisk organisasjon hvor den enkelte
har høy grad av valgfrihet egentlig. Jeg tror ikke man kan velge.
Organisasjonen ble beskrevet som en blanding av individuell frihet og et nærmest
diktatorisk styringshierarki. Enevelde er et begrep som betyr enehersker, og
viser til en lederposisjon. Et enevelde er ikke en demokratisk organisasjon, i lys av
at én person er enehersker. I denne sammenheng henspeiler enevelde på den
enkelte arbeidstakers arbeidssituasjon, der arbeidet er individualisert og gir den
enkelte stor frihet. Beskrivelsen ikke-demokratisk viser en dobbelhet som ligger
innbakt i den løse arbeidsorganiseringen. Uavhengigheten og selvstendigheten i
arbeidshverdagen er begrenset, noe Simon uttrykker gjennom å påpeke at han
ikke tror man kan velge. I fortsettelsen av intervjuet utdypet Simon disse begrensningene
på følgende måte:
Her gjør vi jobbene våre, og hvis du ikke gjør det lille ekstra, er det nok av mennesker som vil
ta over. Det forventes at du står på. Hadde jeg fortsatt med det som jeg var ansatt for å drive
med, hadde jeg fått sparken.
Arbeidstakerne oppfattet at de måtte stå på og ta ansvar for arbeidsoppgaver utover
det de var ansatt for om de skulle beholde jobbene sine. De ansatte i bedriften
var alle online hjemme, sjekket jevnlig email og var tilgjengelige på mobiltelefon.
Alle mente de jobbet utover norsk normalarbeidsuke, men alle fant det vanskelig
å si eksakt hvor mange timer de jobbet per uke. Ingen hadde oversikt over
hvor mange timer de jobbet. Slik var det også for Jens, men ifølge ham var det
ikke problematisk fordi ”de (ledelsen) stoler på at du gjør jobben din”. Normen var å
jobbe lange arbeidsdager, og på denne måten fikk man vist at man var tilliten
verdig. Selv om de ansatte jobbet utover kveldene, hadde mange dårlig samvittighet
for at de ikke jobbet nok. Tidvis avlyste de ferier. Ingen fritidsgjøremål syn-