I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Nordiske erfaringer med arbeidsmarkedstiltak for innvandrere 93
som for eksempel ikke-vestlige innvandrere (Røed og Raaum 2003). I analysen er
informasjon om tidligere ledighet benyttet til å kontrollere for seleksjon.
Kvinge og Djuve (2006) analyserer deltakelse i og effekter av arbeidsmarkedstiltak
for alle som var registrert arbeidsledige første halvår 2003. Deltakere på tiltak
og helt ledige følges i arbeidstakerregisteret (og andre registre) fram til juli 2005.
Det gjennomføres separate analyser for lønnstilskudd, opplæringstiltak og praksisplass,
og det skilles i analysene mellom deltakere fra ulike geografiske regioner.
Det er anvendt parvis-matching for å kontrollere for seleksjon. Sammenligningsgruppene
for hvert tiltak består av personer som ikke deltok på tiltak i februar
2003. Det er også kontrollert for senere tiltaksdeltakelse. Analysene viser at hovedmønsteret
av effekter er det samme for alle landsgrupper: Lønnstilskudd er
det tiltaket som gir den klart største overgangen til arbeid for alle grupper – men
er samtidig det tiltaket som brukes minst. Effekten av lønnstilskudd og praksisplass
var noe bedre for innvandrere enn for nordmenn. Innvandrere fra Øst-
Europa hadde også bedre utbytte av å delta i arbeidsmarkedskurs.
Praksisplass og opplæring har positive, men ganske så moderate effekter på
yrkesdeltakelsen to og et halvt år etter. I gruppen kvinner fra Asia, som har en signifikant
positiv effekt av praksisplassdeltakelse, er yrkesdeltakelsen 33 prosent,
målt nesten to og et halvt år etter tiltaksdeltakelsen. I kontrollgruppen av ikkedeltakere
var yrkesdeltakelsen på 25 prosent. Her er altså forskjellen på deltakere
og ikke-deltakere 8 prosentpoeng. Enkelte deltakere, og særlig ikke-vestlige kvinner,
deltar svært lenge i disse tiltakene. Samtidig viser studien at langvarig tiltaksdeltakelse
gir lavere sannsynlighet for overgang til arbeid.
Felles nordiske erfaringer?
Felles for de tre landene er at de dokumenterte effektene av arbeidsmarkedstiltak
generelt er beskjedne, at de effektene som kan påvises, følger samme hovedmønster
i innvandrerbefolkningen som i majoritetsbefolkningen, og at lønnstilskudd
er det mest effektive tiltaket. Samtidig er lønnstilskudd lite brukt – spesielt
for innvandrere. Både i Sverige og Danmark er det dessuten gjennomført analyser
som tyder på at en bedre tilpasning av deltakere og type tiltak kunne ha økt
overgangen til arbeid fra tiltakene.
Felles for de tre landene er også at resultatene fra ulike evalueringer spriker
noe. Dette kan selvsagt skyldes at resultatene varierer en del over tid, men kan
også skyldes ulikheter i design og metode. Røed og Raaum (2003) påpeker at en
årsak til at ulike evalueringer gir ulike resultater – i tillegg til ulik metodebruk,
lengde på undersøkelsesperioden, kontrollvariabler og så videre – kan være at effektene
er bedre i oppgangstider enn i perioder med nedgangskonjunktur. Dette
kan også være en av forklaringene på at mens de norske og danske evalueringene
tyder på at tiltakene virker noe bedre for innvandrere enn for ledige i majoritetsbefolkningene,
finner den svenske evalueringen at det er stikk motsatt. Den
svenske evalueringen ble gjennomført midt i en lavkonjunktur. Det er grunn til å
tro at konkurransen fra ledige i majoritetsbefolkningen er sterkere under lavkon-