I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

68
Søkelys på arbeidslivet
tydning. Det kan på denne bakgrunn stilles spørsmål om lovens formål om likeverd
mellom norske og utenlandske arbeidstakere blir ivaretatt i praksis. En slik
konklusjon er likevel betinget av at de som opplyste å være faglærte, faktisk var
det.
De aller fleste av de østeuropeiske arbeidstakerne var betalt flatt på en av de
satsene som allmenngjøringsforskriften fastsetter. Dette indikerer at allmenngjøringsforskriften
er normgivende for lønnsfastsettelsen for østeuropeiske arbeidstakere
på de to petroleumsanleggene. Samtidig tyder dette på at det er store
lønnsforskjeller mellom østeuropeiske og norske arbeidstakere på disse anleggene.
Gjennomsnittslønnen for ansatte i bygg og anlegg i 2006 var kr 160 per
time. 7 Til sammenligning var de allmenngjorte minstelønnssatsene på samme
tidspunkt kr 118 eller kr 123 per time for ufaglærte, og kr 132,25 per time for faglærte.
8 De ansatte på petroleumsanleggene var i hovedsak ansatt som isolatører,
stillasarbeidere eller overflatebehandlere (ISO-yrkene), og disse gruppene har i
snitt en lavere timelønn enn ansatte i sektoren generelt, slik at gjennomsnittslønnen
for disse gruppene nok ligger lavere enn for hele bygge- og anleggssektoren.
Vi vet heller ikke om lønnsnivået for bygg- og anleggsarbeid på petroleumsanleggene
avviker fra det som vi finner ellers innenfor denne sektoren. Informantene
bekreftet imidlertid at timelønnen for ansatte i de norske selskapene som regel
lå over tariffavtalenes minstelønnssats. Dette var fastsatt i lokale særavtaler fremforhandlet
mellom tillitsvalgte og ledelsen. Man kan derfor legge til grunn at det
er en forskjell mellom det østeuropeerne oppgav å få i lønn, og det som er gjennomsnittslønnen
for norske arbeidstakere på anleggene.
Det var imidlertid få tegn på lønnsdiskriminering mellom ansatte i samme bedrift,
eksempelvis en norsk og en polsk arbeidstaker ansatt i en norsk bedrift.
Rundt 20 prosent av østeuropeerne var ansatt i norske bedrifter. I denne gruppen
var det få som var betalt flatt på en av satsene som forskriften fastsetter, i motsetning
til arbeidstakere ansatt i østeuropeiske firmaer. Dette er trolig forklaringen på
at få østeuropeere følte seg diskriminerte når det gjaldt lønn. De ble bedt om å ta
stilling til sin opplevelse av forskjeller mellom dem selv og norske arbeidstakere ut
fra påstanden «Nordmenn som utfører samme jobb som meg, får bedre betalt
enn meg». Kun 19 prosent sa seg helt eller delvis enig i denne påstanden, mens
49 prosent sa seg helt eller delvis uenig.
Den viktigste årsaken til lønnsforskjellene knytter seg til at de fleste var ansatt i
bedrifter fra hjemlandet. 61 prosent av de polske arbeidstakerne var ansatt i bedrifter
etablert i Polen, og samtlige fra den andre østeuropeiske gruppen var ansatt
i et firma fra hjemlandet. Bakgrunnen for lønnsforskjellene kan være at østeuropeiske
bedrifter møter et lønnsnivå i Norge som er langt høyere enn det som er
vanlig i hjemlandet, og kan være lite villige til å betale lønninger utover det som
er minstekravet. Mange av de norske selskapene er på sin side bundet av tariffavtaler,
noe som innebærer at de årlig skal gjennomføre lokale lønnsforhandlinger.
Dette bidrar til at det gis lønnstillegg utover overenskomstens minstesatser. De
norske bedriftene opererer dessuten i det norske lønnsmarkedet, det vil si at de
må legge til grunn norsk gjennomsnittslønn og ikke tariffavtalens minstelønn i sin