I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Åse Røthing
Heteroprivilegier i arbeidslivet
Hvorfor lurer ikke heterofile på om de skal ”komme ut” med sin heteroseksualitet
overfor kolleger og overordnede? Hvilke privilegier har arbeidstakere
som lever heteroseksuelt, sammenlignet med arbeidstakere
som lever homofilt eller lesbisk? Jeg har intervjuet lesbiske og homofile
lærere og analyserer deres fortellinger om sine arbeidslivserfaringer,
ikke først og fremst for å skape kunnskap om hvordan de opplever
sin arbeidssituasjon, men for å identifisere enkelte ting deres heterofile
kolleger kan ta for gitt. 1
I starten var det litt sånn at jeg unngikk å si det som jeg egentlig ville sagt til vanlig. Som å
snakke om hvordan jeg har det hjemme, for eksempel, og bare det å være naturlig. Det var
jeg ikke i starten. Da var jeg bevisst tilbakeholden. Men det var ikke sånn at jeg ikke fortalte
sannheten heller. Jeg var bare litt reservert med å fortelle noen ting. Men jeg sa ikke noe som
kunne tolkes andre veien heller, hvis du skjønner.[…] Det var ikke okey å bruke energi på
sånne ting, hvert fall ikke siden jeg var ny som lærer. Da var det strevsomt å ha det i tillegg,
det å prøve å skjule noe (Marianne, 23 år).
Arbeidstakere 1 som lever heteroseksuelt, bekymrer seg sjelden på grunn av sin
seksuelle orientering. De færreste forventer at arbeidsgivere kan komme til å være
skeptiske til deres valg av samlivspartner, eller at kolleger vil mene noe om det at
de lever sammen med en av motsatt kjønn. Derfor gjør de neppe, i motsetning til
mange lesbiske og homofile arbeidstakere, vurderinger av typen ”skal jeg være
helt åpen om min heteroseksualitet på den nye arbeidsplassen, eller er det best å
se an forholdene litt først? Kanskje det er lurt å bare fortelle det til noen få utvalgte
i utgangspunktet?” Når heterofile ikke stiller seg slike spørsmål, henger det
sammen med at heteroseksualiteten tas for gitt, og at den vanligvis ikke behøver
å forklares eller bekjennes (se f.eks. Warner 1993, Berlant og Warner 1998, Rosenberg
2002:100ff). Sagt på en annen måte: Når Mette forteller i lunsjpausen om en
film hun og mannen så på kino i helgen, vil de færreste kollegene tenke at hun
forteller om sin heteroseksualitet. De hører henne fortelle om filmen hun så. Når
Petter derimot forteller om en film han så i helgen sammen med sin mann, vil
mange ikke bare høre at han forteller om filmen, men også at han snakker om sin
homoseksualitet. 2
I denne artikkelen vil jeg identifisere noen privilegier som heteroseksuelle arbeidstakere
vanligvis har, gjennom å vise at deres lesbiske og homofile kolleger
ikke kan ta de samme tingene for gitt. Mitt utgangspunkt er intervjuer med 14 lærere
som lever lesbisk eller homofilt, 3 og jeg vil derfor fokusere på skolen som arbeidsplass.
Jeg mener imidlertid det er rimelig å anta at tilsvarende heteroprivilegier,
som dem jeg vil skrive fram, både eksisterer og tas for gitt også innen
Søkelys på arbeidslivet 1/2008, årgang 25, 37-49. ISSN 0800-6199
© 2008 Institutt for samfunnsforskning