I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

More documents

Recommendations

Info

112 Søkelys på arbeidslivet Figur 2. Interaksjonseffekter mellom fagfelt og innvandrerbakgrunn: Beregnet sannsynlighet blant personer i arbeidsstyrken for å være arbeidsledig, overkvalifisert eller sysselsatt i relevant arbeid et halvt år etter eksamen 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 13 23 64 Ikke-innvandrere 27 29 44 Ikke-vestlig (ellers), 1.gen. 34 8 58 Vestlig (ellers), 1. gen. 2 23 8 20 74 72 Ikke-innvandrere Ikke-vestlig (ellers), 1.gen. 18 19 29 63 62 9 10 Tekn./naturvitenskapelig Pedagogikk/helsefag (myk) Rest (humaniora, samf.vit. etc.) Sysselsatt med relevant arbeid Overkvalifisert Arbeidsledig Estimatene refererer til resultater i tabell 5 og gjelder følgende referanseperson: Mann, middels karakterer, uteksaminert i 2005, gjennomsnittsalder, bor utenfor Oslo. innvandrere utdannet innenfor humaniora, samfunnsfag og så videre, som er i relevant arbeid, er spesielt lav (35 prosent). Det er ingen klar forskjell i risiko for mistilpasning mellom ikke-vestlige innvandrere og etnisk norske blant dem som er utdannet innenfor helsefag og pedagogiske fag. Dette har trolig sin bakgrunn i at arbeidskraftetterspørselen innenfor disse fagfeltene har vært meget stor i mange år. På den annen side tilsier analysen i tabell 5 at vestlige innvandrere med slik utdanning har en større arbeidsledighetsrisiko enn etnisk norske. Dette kan være utslag av tilfeldigheter på grunn av lavt tallgrunnlag, eller det kan ha spesielle årsaker, for eksempel språkproblemer eller begrensninger i jobbsøkingen med hensyn til hvor en ønsker å bo. Vestlig (ellers), 1. gen. Ikke-innvandrere 55 35 Ikke-vestlig (ellers), 1.gen. 17 29 54 Vestlig (ellers), 1. gen.
Strategier og fagforskjeller i tilpasningen til arbeidsmarkedet blant... 113 Oppsummering og diskusjon Nyutdannede innvandrere, både vestlige (utenom Norden) og ikke-vestlige, uteksaminert i 2001–2005, har klart høyere arbeidsledighetsrisiko enn etnisk norske. Ledigheten er om lag like stor blant de vestlige som blant de ikke-vestlige innvandrerne. Årsakene til høy ledighetsandel kan imidlertid være forskjellige, og noen årsaker synes å angå vestlige innvandrere mer enn ikke-vestlige. Én årsak kan dreie seg om at de vestlige innvandrerne har høy reservasjonslønn; mens sysselsatte ikke-vestlige innvandrere ofte er overkvalifisert for jobben, unngår vestlige innvandrere arbeid de er overkvalifisert for. De vestlige kan også ha flere alternativer, for eksempel vil de ikke-vestlige i mindre grad ha returmulighet til hjemlandet. Dataene tyder også på at de vestlige innvandrerne i undersøkelsen har særlig kort botid. Dette kan ha medvirket til svakere norskferdigheter og færre nyttige sosiale kontakter, noe som trolig har økt ledighetsrisikoen i denne gruppen i forhold til etnisk norske kandidater. Det er også mulig at relevant arbeidserfaring fra hjemlandet blant de vestlige er lite vektlagt av norske arbeidsgivere. Resultatene indikerer også at de vestlige innvandrerne kan ha hatt en noe smalere måte å søke jobb på enn de ikke-vestlige innvandrerne. De ikke-vestlige innvandrerne i undersøkelsen har (i gjennomsnitt) lengre botid i Norge enn de vestlige, og de arbeidsledige ikke-vestlige innvandrerne har vært svært aktive jobbsøkere. Samtidig er det de ikke-vestlige innvandrerne som totalt har høyest andel mistilpassede. Dette tyder på at ulike former for etnisk diskriminering overfor denne gruppen er en medvirkende årsak til deres arbeidsmarkedsproblemer. Det er innenfor fagfeltet naturvitenskap og teknologi at vestlige og ikkevestlige innvandrere har høyest ledighetsrisiko, til tross for at en kunne vente at språk- og kulturforskjeller har minst betydning innenfor dette fagfeltet. Jeg kjenner ikke årsaken til at det er spesielt høy ledighetsrisiko for innvandrere utdannet innenfor dette fagfeltet, men vil peke på at flertallet blant disse er sysselsatt i privat sektor (66 prosent), mens flertallet av arbeidstakere i de to andre hovedgruppene av fag vi har sett på, er i offentlig sektor (82 og 52 prosent for hhv. helse- og pedagogiske fag og humaniora osv.). De ikke-vestlige innvandrerne utdannet innenfor helsefag og pedagogiske fag er i liten grad arbeidsledige, mens de vestlige med tilsvarende utdanning oftere er arbeidsledige. Dette kan komme av tilfeldigheter i materialet, men det kan også komme av at dette er en sektor der språk er særlig viktig. De ikke-vestlige innvandrerne innenfor denne sektoren har muligens mindre språkproblemer på grunn av lengre botid, og de kan også ha fordel av at velferdssektoren ønsker å gjenspeile et flerkulturelt samfunn. Noter 1. Fagfeltinndelingen er basert på van de Werfhorst (2002), der kulturelle fag blant annet omfatter lærerutdanning og humaniora, og kommunikative fag blant annet inneholder juss, medisin og sykepleie.
Page 2 and 3:
Søkelys på arbeidslivet 1/2008 å
Page 5:
Forfattere i dette nummeret Kristin
Page 8 and 9:
2 Søkelys på arbeidslivet nes til
Page 10 and 11:
4 Søkelys på arbeidslivet pet var
Page 12 and 13:
6 Søkelys på arbeidslivet Å mål
Page 14 and 15:
8 Søkelys på arbeidslivet menet d
Page 16 and 17:
10 Søkelys på arbeidslivet fruktb
Page 18 and 19:
12 Søkelys på arbeidslivet (Einar
Page 20 and 21:
14 Søkelys på arbeidslivet Tabell
Page 22 and 23:
16 Søkelys på arbeidslivet varsli
Page 24 and 25:
18 Søkelys på arbeidslivet Health
Page 27 and 28:
Hege Eggen Børve Fleksibilitetens
Page 29 and 30:
Fleksibilitetens jernbur 23 være m
Page 31 and 32:
Fleksibilitetens jernbur 25 Forskni
Page 33 and 34:
Fleksibilitetens jernbur 27 tes å
Page 35 and 36:
Fleksibilitetens jernbur 29 kerne o
Page 37 and 38:
Fleksibilitetens jernbur 31 tidskap
Page 39 and 40:
Fleksibilitetens jernbur 33 Referan
Page 41:
Fleksibilitetens jernbur 35 Trompen
Page 44 and 45:
38 andre sektorer i arbeidslivet. S
Page 46 and 47:
40 Søkelys på arbeidslivet pe kun
Page 48 and 49:
42 Søkelys på arbeidslivet Gjenno
Page 50 and 51:
44 Søkelys på arbeidslivet nes de
Page 52 and 53:
46 Søkelys på arbeidslivet tanke
Page 54 and 55:
48 Søkelys på arbeidslivet grudd
Page 57 and 58:
Julia Orupabo ”I andre land betyr
Page 59 and 60:
”I andre land betyr ikke hudfarge
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68: ”I andre land betyr ikke hudfarge
Page 69 and 70: Kristin Alsos og Anne Mette Ødegå
Page 71 and 72: Allmenngjøring 65 at anleggene ble
Page 73 and 74: Allmenngjøring 67 Figur 1 Timeløn
Page 75 and 76: Allmenngjøring 69 rekruttering. P
Page 77 and 78: Allmenngjøring 71 tallet av de øs
Page 79 and 80: Hanne Cecilie Kavli Introduksjon av
Page 81 and 82: Introduksjon av nyankomne flyktning
Page 91 and 92: Anne-Britt Djuve Nordiske erfaringe
Page 93 and 94: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 103: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 106 and 107: 100 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 108 and 109: 102 Søkelys på arbeidslivet besva
Page 110 and 111: 104 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 112 and 113: 106 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 114 and 115: 108 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 116 and 117: 110 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 120 and 121: 114 Søkelys på arbeidslivet 2. Ar
Page 122 and 123: 116 Vedleggstabeller Tabell. A1 Sam
Page 125 and 126: Anders Skogstad, Lars Glasø og Jø
Page 127 and 128: Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 149 and 150: Nabanita Datta Gupta, Nina Smith og
Page 151 and 152: De økonomiske effekter af familiev
Page 157: De økonomiske effekter af familiev
Page 160 and 161: 154 Søkelys på arbeidslivet og gr
Page 162 and 163: 156 Søkelys på arbeidslivet Engla
Page 164: 158 Søkelys på arbeidslivet 1993)
show all

I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?