I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Strategier og fagforskjeller i tilpasningen til arbeidsmarkedet blant... 109
Tabell 3. Antall jobbsøknader sendt, etter innvandrerbakgrunn og
arbeidsstyrkestatus
Vestlig ellers, 1.
generasjon
Ikke-vestlig ellers, 1.
generasjon
Ikke-innvandrere
Sysselsatt Arbeidsledig Sysselsatt Arbeidsledig Sysselsatt Arbeidsledig
Antall søknader sendt 29,6 (14,2)* 14,5 33,9 12,0 25,5
* Lavt grunnlagstall.
Resultatene i tabell 3 viser, som en kunne forvente, at generelt har de som er arbeidsledige,
sendt flest jobbsøknader; det gjelder både blant de etnisk norske og
de ikke-vestlige innvandrerne. Særlig har arbeidsledige ikke-vestlige innvandrere
søkt mange jobber.
Tallene er motsatt for de vestlige innvandrerne; blant dem er det særlig de
sysselsatte som har søkt mange jobber. En mulighet kan være at sysselsatte vestlige
innvandrere har møtt inngangsproblemer og derfor søkt spesielt mange jobber,
og at de er i inntektsgivende arbeid nettopp på grunn av sin store søkeaktivitet.
Tallene tyder imidlertid også på at innenfor gruppen som er arbeidsledig, er
det mindre søkeaktivitet blant vestlige enn blant øvrige grupper av arbeidsledige.
Resultatet er vanskelige å tolke. Det er mulig at resultatet bare er et utslag av tilfeldigheter
på grunn av lavt tallmateriale, men det kan også hende at noen av de
vestlige innvandrerne som har møtt store problemer på arbeidsmarkedet, i større
grad enn andre har trukket seg tilbake, eventuell til annen aktivitet. På den annen
side, når jeg undersøker om det har sammenheng med omsorgsforpliktelser eller
videre studier, finner jeg ikke det. 8 Det er også mulig at de arbeidsledige vestlige
innvandrerne har andre alternativer enn de ikke-vestlige. For eksempel er det mulig
de anser sitt opphold i Norge som mer midlertidig og har planer om å reise tilbake
til hjemlandet; et alternativ som er mindre aktuelt for innvandrere fra ikkevestlige
land, som ofte har kommet til Norge av flyktninggrunner (eventuelt som
barn av flyktninger). På den annen side var alle de arbeidsledige vestlige innvandrerne
bosatt i Norge på undersøkelsestidspunktet og hadde svart bekreftende på
spørsmålet om de søkte jobb.
Det kan også være forskjeller i måtene det er søkt jobb på. Datamaterialet inneholder
opplysninger om i alt 15 søkemåter, og her omtales de hyppigst brukte.
De aller fleste, i alle grupper, har svart på annonse. Dette var også den søkemetoden
som fikk høyest antall bekreftende svar med hensyn til hvilken metode som
bidro mest til at de var i jobb, med 29 prosent (og, med forbehold om lavt tallgrunnlag,
om lag samme andel blant vestlige og ikke-vestlige innvandrere som
blant etnisk norske). 9
Tabell 4 indikerer et visst mønster av at vestlige innvandrere i større grad enn
ikke-vestlige bruker direkte metoder, som å kontakte arbeidsgiver direkte og etablere
kontakt under studiet, og at de i mindre grad enn ikke-vestlige søker bredt via
jobbdatabaser og aetat (nå NAV). Lavt tallgrunnlag blant de vestlige innvandrerne
vil i seg selv kunne medføre at færre søkemetoder blir oppgitt, derfor skal vi ikke