I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

126
Søkelys på arbeidslivet
vendig informasjon slik at jobben blir vanskeliggjort” og “Blir utskjelt eller utsatt
for spontane raseriutbrudd”. Svaralternativer er ”Aldri”, ”Av og til”, ”Månedlig”,
”Ukentlig” og ”Daglig”.
NAQ er etter nærmere angitte kriterier blitt brukt som indikator for mobbing
(se Nielsen et al. 2008 for en nærmere redegjørelse). Leymann (1996) brukte som
kriterium for mobbing at en ble utsatt for minst én negativ handling ukentlig eller
oftere i løpet av de siste seks månedene, mens Mikkelsen og Einarsen (2001) har
definert et strengere kriterium ved å spesifisere at en skal være utsatt for minst to
negative handlinger ukentlig eller oftere i løpet av samme tidsperiode. Sistnevnte
kriterium for mobbing vil også bli anvendt i foreliggende artikkel.
Summen av alle ledd i Negative Acts Questionnaire (NAQ Total) har også blitt
brukt som en indikator på mobbing (Hauge et al. 2007). Likeledes har to delskalaer
som måler henholdsvis arbeidsoppgaverettede negative handlinger (NAQ
Oppgaver, 9 ledd) og personrettede negative handlinger (NAQ Person, 13 ledd),
blitt anvendt som to separate indikatorer for mobbing. Oppgaverelatert negative
handlinger (NAQ Oppgaver) berører i hvilken grad handlingene retter seg mot
ens arbeidsoppgaver og ens muligheter til å få gjort den daglige jobben, mens
personrettede negative handlinger (NAQ Person) måler forholdet til andre mennesker,
for eksempel i hvilken grad man aktivt latterliggjøres eller ”fryses ut” av arbeidsfellesskapet.
Alle disse tre indikatorene på mobbing vil bli anvendt i foreliggende
studie. Reliabilitet (Chronbach’s alfa) for de tre skalaene var henholdsvis
,90, ,77 og ,89.
Rollekrav definert gjennom rolleuklarhet og rollekonflikt ble målt med to skalaer
utviklet av Rizzo et al. (1970). Skalaen for rolleuklarhet har seks ledd, eksempelvis
”Jeg føler meg sikker på hvor stor myndighet jeg har”, mens skalaen for rollekonflikt
har åtte ledd, eksempelvis “Jeg mottar uforenlige ønsker og krav fra to eller
flere personer”. Skalaene har syv svaralternativer som går fra ”Fullstendig galt”
til ”Fullstendig riktig”. Reliabilitet (Chronbach’s alfa) for de to skalaene var henholdsvis
,85 og ,83.
Ivaretakende ledelse er en skala som er hentet fra et spørreskjema utviklet av
Einarsen et al. (2002). Til sammen seks ledd beskriver lederatferd som handler om
å tilrettelegge for god arbeidsutførelse og det å ivareta medarbeidere. Et eksempel
på ledd er: ”Har gitt anerkjennelse for gode prestasjoner.” Svaralternativer er
som følger: ”Aldri”, ”Noen ganger”, ”Ganske ofte” og ”Svært ofte/Alltid”. Reliabilitet
(Chronbach’s alfa) for skalaen var ,87.
Analyser og signifikansnivå
I den foreliggende studien har vi benyttet deskriptiv statistikk i form av frekvenstellinger
og analytisk statistikk i form av Pearson’s korrelasjoner, Kji-kvadrat test, ttest,
regresjonsanalyser og logistisk regresjon. Signifikansnivået er satt til p≤,01.
Alle de kontinuerlige uavhengige variablene ble standardisert før de ble anvendt i
de tre regresjonsanalysene.