I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

58
Søkelys på arbeidslivet
hvis du er kinesisk, hvis du er noen ting – det spiller ingen rolle. Det er ikke noe man snakker
om.
J: Og det gjør det i Norge?
Ade: Ja det gjør det.
Ade har journalistikk- og teaterutdannelse fra opprinnelseslandet og har tidligere
jobbet både som regissør og journalist. I Norge jobber han som renholder. Ade
har ambisjoner om å lykkes i utlandet. Han ønsker ikke å bli som sine kamerater
som blir værende i jobber der de ikke får brukt sin utdannelse. Han skal begynne
på utviklingsstudier fordi han tror dette kan åpne opp for at han kan bruke sin
kompetanse i hele verden. Ade fremstiller det som et rasjonelt valg å satse på
andre lands arbeidsmarkeder. I andre land oppfatter han at hudfarge ikke spiller
noen rolle. Forskjellene mellom ham selv og majoriteten i det norske arbeidsmarkedet
blir slik belyst ved å sammenligne seg med arbeidstakere som bor i
andre land.
Felles for informantene er at de ikke sammenligner seg med alle innbyggerne
i de andre landene, men de innbyggerne de anser for å stille likt med seg selv når
det gjelder forhandlinger om en middelklassekropp. Hos Ade ser vi at likhet knyttes
til alle ”som er noen ting”. For Ade peker likhet antakeligvis til ikke-hvite arbeidstakere.
Informantene snakker om å flytte til Afrika, USA, Canada, England,
Frankrike og Sverige. Oppfatningen av at det er enklere å være innvandrer i andre
land, bygger på deres arbeidserfaring utenlands og på informasjon fra kjente som
har lykkes i å få en jobb svarende til sitt kompetansenivå ”på tross av” svart hudfarge.
Informantene oppfatter at de vil stille sterkere i andre land fordi de kan
snakke engelsk, at landene har en lengre innvandringshistorie, og at forskjellsbehandling
ikke er like utbredt. I tillegg baserer informantenes oppfatning av sine
mobilitetsmuligheter i andre land seg på en diskursiv fortelling om at gresset er
grønnere på den andre siden.
Forskning viser at innvandrere har en raskere inntektsopphentning i USA enn i
det norske arbeidsmarkedet (Barth et al. 2004). Forfatterne hevder at dette blant
annet kan forklares ut fra USAs innvandringshistorie og innvandringspolitikk, og at
den store lønnsspredningen skiller seg fra den sammenpressede lønnsstrukturen i
Norge. Informantenes oppfatning av at de har større mobilitetsmuligheter i andre
lands arbeidsmarkeder, speiles altså i faktiske forskjeller. Selv om man kan stille
spørsmål ved om Norge er mulighetenes land for høyt utdannede innvandrere
(ibid.), viser studier internasjonalt at det også eksisterer forskjeller mellom etnisk
minoritet og majoritet i andre land når det gjelder å få en jobb som står i forhold
til utdanningsnivå. Blant annet viser studier at ikke-vestlige innvandrere med
utenlandsk kompetanse får mindre uttelling for sin utdannelse i arbeidsmarkedet
i USA enn innvandrere som har utdannelse fra USA (Bratsberg og Ragan 2002).
Informantenes oppfatning av at det er enklere å oppnå mobilitet i andre land,
kan problematiseres ut fra de objektive forskjellene mellom majoritet og minoritet,
og mellom minoritetsgruppene i de respektive landene. Det er allikevel viktig