I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

More documents

Recommendations

Info

86 Søkelys på arbeidslivet nokså skjør og fragmentarisk. Likhetstrekkene mellom de nordiske landene gjør det derfor særlig interessant å sammenstille erfaringer. Støtter funnene opp om hverandre, eller er det motsetningsfylte funn? Effekter av arbeidsmarkedstiltak – hva studeres her? Hvis et arbeidsmarkedstiltak skal virke, må det føre til en endring enten hos deltakeren eller hos arbeidsgiver(e), eventuelt hos begge. Endringer hos arbeidsgiveren kan være bedret informasjon eller modifisering av holdninger. Endringer hos deltakeren kan være økt kompetanse eller motivasjon. Motivasjon kan også påvirkes i negativ retning: Tiltak som oppleves som lite meningsfulle, kan snarere virke demotiverende. Dessuten påvirkes gjerne søkeatferden til deltakerne mens de deltar på tiltaket: De blir mindre aktive i å søke arbeid så lenge tiltaket pågår. Dette kalles gjerne for innelåsingseffekten, mens kvalifiseringseffekten omtales som behandlingseffekten. For at den samlede effekten av tiltaket skal være positiv, må den (antatt positive) behandlingseffekten være større enn innelåsingseffekten og en eventuell negativ stigmatiseringeffekt, altså at arbeidsgivere kan vurdere tiltaksdeltakelse i seg selv som noe negativt. I tillegg til de direkte effektene arbeidsmarkedstiltak har for deltakerne på tiltak, kan tiltak ha indirekte effekter gjennom å påvirke søkeatferden til ikkedeltakere. I hvilken retning søkeatferden påvirkes, vil avhenge av om deltakelse på tiltak vurderes som et gode eller et onde (se f.eks. Dale-Olsen et al. 2006). Denne gjennomgangen er avgrenset til studier som søker å identifisere effektene av arbeidsmarkedstiltak på deltakernes sysselsetting etterpå, og omfatter dermed ikke effekter for ikke-deltakere. Ulikheter i organiseringen av integreringsinnsatsen i de tre landene kompliserer avgrensingen av hvilke studier som er relevante. I Norge og Sverige er evalueringer av introduksjonsordningen utelatt fordi den her utelukkende gjelder nyankomne flyktninger, er forankret utenfor arbeidsmarkedsetaten og arbeidsmarkedstiltak er en lite fremtredende del av virksomheten og av de foreliggende evalueringene. Derimot er en dansk evaluering av den arbeidsmarkedsrettede satsingen innenfor introduksjonsprogrammet tatt med. I Danmark er målgruppen for introduksjonsprogrammet bredere definert, samtidig som arbeidsformidling ordinært skjer i både statlig og kommunal regi. Metodiske utfordringer Som nevnt er effektevalueringer av arbeidsmarkedstiltak beheftet med store metodiske utfordringer. For å svare på om tiltak virker, skulle effektevalueringer ideelt sett først besvare det hypotetiske spørsmålet: Hva hadde skjedd med deltakernes arbeidsmarkedsstatus dersom de ikke hadde deltatt på tiltaket? Som en beste tilnærming sammenlignes deltakerne gjerne med ikke-deltakere, men hvordan kommer man fram til en gruppe av ikke-deltakere som virkelig er sammenlignbar med deltakerne? Et hovedproblem har å gjøre med seleksjon: Det er ikke tilfeldig hvem som deltar på (hvilke) tiltak. Seleksjonen kan skje både som følge av saks-
Nordiske erfaringer med arbeidsmarkedstiltak for innvandrere 87 behandleres utvelging og/eller ved selvseleksjon, altså at noen ledige i større grad søker seg mot tiltak. Det skilles gjerne mellom observert og uobservert seleksjon: Den første typen har man tilgjengelige data for, og det kan dermed kontrolleres for denne i analysene. Registerdata gir opplysninger om forhold som alder, kjønn, utdanning og lengde på ledighetsperioder. Data om helse, motivasjon og norskferdigheter er typisk vanskeligere tilgjengelig, og dermed krevende å kontrollere for. Det finnes etter hvert et stort tilfang av økonometriske metoder som kan anvendes til å kontrollere for seleksjonsproblemer. Tre hovedteknikker ligger til grunn for analysene i de mest sentrale rapportene som refereres her: Propensity score matching: Hovedprinsippet bak denne metoden er at man bruker tilgjengelige data til, for hver deltaker, å plukke ut en ikke-deltaker som har mest mulig lik beregnet sannsynlighet for å havne på tiltak som deltakeren. Forutsetningen for at dette skal redusere problemet med uobservert heterogenitet, er at de relevante uobserverte variablene samvarierer med de observerte – for eksempel at uobservert motivasjon og uobserverte norskferdigheter samvarierer med observert tidligere ledighet. Svakheten ved metoden er nettopp at man kun kan ta hensyn til seleksjon på observerte kjennetegn. Varighetsmodeller/”timing-of-event”: Disse benytter observerte overgangsrater (til arbeid) og forklaringsvariabler i tidligere (ledighets)perioder til å modellere uobservert heterogenitet. Latent variabel seleksjonsmodeller: Disse anvender observerte sammenhenger mellom hvilke forhold som styrer utvalg av deltakere, og hvilke forhold som påvirker deltakernes overgang til arbeid, til å modellere en bakenforliggende variabel som påvirker utvalg av deltakere, men ikke effekt av deltakelse. Metoder som søker å modellere uobservert heterogenitet, bygger på en eller annen måte på observerte data (hva skulle de ellers bygge på?). Det ligger i sakens natur at man ikke vet hvordan sammenhengen mellom observerte og uobserverte kjennetegn er. 2 Analyser som forsøker å kontrollere for uobservert seleksjon, gjør altså ikke nødvendigvis det. Samtidig kan analyseteknikker som ikke pretenderer å kontrollere for uobservert seleksjon, faktisk til en viss grad gjøre det, dersom variabler som samvarierer med de relevante uobserverte kjennetegnene, er inkludert i analysen. Til tross for avanserte analyseteknikker kan det altså hende at de funnene som gjøres, skyldes kjennetegn ved deltakerne vel så mye som kjennetegn ved tiltakene de har deltatt på. Det samme gjelder ikke-funnene: Kanskje er tiltakene mer effektive enn det som fremkommer fordi deltakergruppen har større ”ulemper” i utgangspunktet enn det er tatt høyde for i analysen. Det vil altså alltid være knyttet en viss usikkerhet til resultatene. Derfor prøver man gjerne ut forskjellige metoder for å oppnå robuste resultater som står seg på tvers av metoder. Et annet problem er knyttet til å isolere effektene av tiltak på et visst tidspunkt fra effekter av senere tiltak og andre hendelser. Spesielt når man har et langt evalueringsperspektiv, må kravene til deltakergruppe og sammenligningsgruppe spesi-
Page 2 and 3:
Søkelys på arbeidslivet 1/2008 å
Page 5:
Forfattere i dette nummeret Kristin
Page 8 and 9:
2 Søkelys på arbeidslivet nes til
Page 10 and 11:
4 Søkelys på arbeidslivet pet var
Page 12 and 13:
6 Søkelys på arbeidslivet Å mål
Page 14 and 15:
8 Søkelys på arbeidslivet menet d
Page 16 and 17:
10 Søkelys på arbeidslivet fruktb
Page 18 and 19:
12 Søkelys på arbeidslivet (Einar
Page 20 and 21:
14 Søkelys på arbeidslivet Tabell
Page 22 and 23:
16 Søkelys på arbeidslivet varsli
Page 24 and 25:
18 Søkelys på arbeidslivet Health
Page 27 and 28:
Hege Eggen Børve Fleksibilitetens
Page 29 and 30:
Fleksibilitetens jernbur 23 være m
Page 31 and 32:
Fleksibilitetens jernbur 25 Forskni
Page 33 and 34:
Fleksibilitetens jernbur 27 tes å
Page 35 and 36:
Fleksibilitetens jernbur 29 kerne o
Page 37 and 38:
Fleksibilitetens jernbur 31 tidskap
Page 39 and 40:
Fleksibilitetens jernbur 33 Referan
Page 41: Fleksibilitetens jernbur 35 Trompen
Page 44 and 45: 38 andre sektorer i arbeidslivet. S
Page 46 and 47: 40 Søkelys på arbeidslivet pe kun
Page 48 and 49: 42 Søkelys på arbeidslivet Gjenno
Page 50 and 51: 44 Søkelys på arbeidslivet nes de
Page 52 and 53: 46 Søkelys på arbeidslivet tanke
Page 54 and 55: 48 Søkelys på arbeidslivet grudd
Page 57 and 58: Julia Orupabo ”I andre land betyr
Page 59 and 60: ”I andre land betyr ikke hudfarge
Page 69 and 70: Kristin Alsos og Anne Mette Ødegå
Page 71 and 72: Allmenngjøring 65 at anleggene ble
Page 73 and 74: Allmenngjøring 67 Figur 1 Timeløn
Page 75 and 76: Allmenngjøring 69 rekruttering. P
Page 77 and 78: Allmenngjøring 71 tallet av de øs
Page 79 and 80: Hanne Cecilie Kavli Introduksjon av
Page 81 and 82: Introduksjon av nyankomne flyktning
Page 91: Anne-Britt Djuve Nordiske erfaringe
Page 95 and 96: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 103: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 106 and 107: 100 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 108 and 109: 102 Søkelys på arbeidslivet besva
Page 110 and 111: 104 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 112 and 113: 106 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 114 and 115: 108 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 116 and 117: 110 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 118 and 119: 112 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 120 and 121: 114 Søkelys på arbeidslivet 2. Ar
Page 122 and 123: 116 Vedleggstabeller Tabell. A1 Sam
Page 125 and 126: Anders Skogstad, Lars Glasø og Jø
Page 127 and 128: Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 143 and 144:
Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Nabanita Datta Gupta, Nina Smith og
Page 151 and 152:
De økonomiske effekter af familiev
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157:
Page 160 and 161:
154 Søkelys på arbeidslivet og gr
Page 162 and 163:
156 Søkelys på arbeidslivet Engla
Page 164:
158 Søkelys på arbeidslivet 1993)
show all

I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?