I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

48
Søkelys på arbeidslivet
grudd meg så mye som jeg gjorde da til å gå på jobb, jeg var skikkelig kvalm hver
eneste dag. Mye av dette her henger jo sammen med mitt elendige valg om å ikke
være åpen overfor elevene i utgangspunktet, og det resulterte i dette her. Det var det
som også motiverte meg for at jeg måtte gjøre noe som kunne få en slutt på det.”
Denne informanten forteller ikke om konkrete hendelser som de øvrige tre, og jeg har
derfor, også på grunn av plasshensyn, ikke tatt denne episoden inn i drøftingene. Jeg
mener imidlertid informantens fortelling om sin egen psykiske helsetilstand, som han
forstår som resultat av uheldig samhandling med elevene, kan ses i sammenheng med
de øvrige fortellingene om eksplisitt trakassering. Det er for øvrig påfallende at det er
så pass mange kvinner og ingen menn som forteller om konkrete erfaringer med trakassering
på arbeidsplassen. Dette kan muligens tolkes som uttrykk for informantenes
verdighetsprosjekter (se også note 10), og at mennene ikke ønsker å fremstå som offer.
12. Dette resonnementet minner om en utbredt men lite politisk korrekt holdning til kvinner
som blir voldtatt: dersom de har gått hjem alene i mørket, i korte skjørt og/eller noe
påvirket av alkohol, har de delvis skylden selv hvis de blir voldtatt.
Referanser
Ambjörnsson, F. (2004), I en klass för sig. Genus, klass och sexualitet blandgymnasietjejer.
Stockholm: Ordfront förlag.
Ambjörnsson, F. (2006), Vad är queer? Stockholm: Natur och kultur.
Berlant, L. og M. Warner (1998), “Sex in public”. Critical Inquiry, 2:547–566.
Bromseth, J. (2007), ”Rettighetspolitikk i et skeivt perspektiv”. Tidsskrift for kjønnsforskning,
2:89–98.
Butler, J. (1990), Gender Trouble. Feminism and the Subversion of Identity. New York:
Routledge.
Butler, J. (1991), “Imitation and Gender Insubordination”. I: D. Fuss (red.), inside/out. Lesbian
theories, gay theories, s. 13–31. New York: Routledge.
Bäckman, M. (2003), Kön och känsla. Samlevnadsundervisning och ungdomars tankar om sexualitet.
Stockholm: Makadam Forlag.
Evans, K. (2002), Negotiating the Self: Identity, Sexuality and Emotions in Learning to Teach.
New York: Routledge.
Fuss, D. (1991), “Inside/out”. I: D. Fuss (red.), inside/out. Lesbian theories, gay theories, s. 1–11.
New York: Routledge.
Hegna, K., H.W. Kristiansen og B. Ulstein Moseng (1999), Levekår og livskvalitet blant lesbiske
kvinner og homofile menn, NOVA-rapport 1/99. Oslo: Norsk institutt for forskning om
oppvekst, velferd og aldring.
Khayatt, D. (1997), ”Sex and the Teacher: Should We Come Out in Class?”. Harvard Educational
Review, 1:126–143.
Kehily, M. J. (2002), Sexuality, gender and schooling. Shifting agendas in social learning. London:
Routledge/Falmer.
Kulick, D. (2004), ”Queerteori, performativitet och heteronormativitet – några grundläggande
begrepp”. I: A. C. Olsson og C. Olsson (red.), I den akademiska garderoben, s.
21–35. Stockholm: Bokförlaget Atlas.
Kulick, D. (2005), ”Innledning”. I: D. Kulick (red.), Queersverige, s. 8–22. Stockholm: Natur och
Kultur.
Lehtonen, J. (2004), ”Lesbian, gay and bisexual teachers – invisible in the mind of the students?”
I: J. Lehtonen og K. Mustola (red.), “Straight people don’t tell, do they…? ”Negotiating
the boundaries of sexuality and gender at work, s. 238–254. Research Reports 2b/04.
Helsinki: Ministry of Labour.
Lundgren, A. S. (2007), ”Teachers on teaching and sexuality”. I: L. Martinsson, E. Reimers,
J. Reingarde og A. S. Lundgren: Norms at work: Challenging Homophobia and Heteronormativity,
s. 38–50. Stockholm: RFSL
Moseng, B. Ulstein (2005), Lesbiske og homofile arbeidstakere – en pilotundersøkelse, Skriftse-