I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Allmenngjøring 71
tallet av de østeuropeiske arbeidstakerne på anleggene arbeider dermed flere timer
per måned i gjennomsnitt enn de norske arbeidstakerne.
Resultatene fra undersøkelsen tyder på at de fastsatte arbeidstidsordningene,
inklusive regler om overtid, i all hovedsak overholdes. Tariffnemndas vedtak harmoniserer
med den grensen som finnes i arbeidsmiljøloven og gir dermed en lik
beskyttelse av norske og utenlandske arbeidstakere. I praksis kan en imidlertid
oppleve at det gjelder ulike grenser for utenlandske og norske arbeidstakere fordi
de norske arbeidstakerne i henhold til tariffavtalen eller sin individuelle arbeidsavtale
har en lavere grense.
Konklusjoner
Resultatene fra denne undersøkelsen tyder på at de allmenngjorte minstelønnssatsene
er blitt den nye standarden for østeuropeiske arbeidstakere, uavhengig av
arbeidstakernes kompetanse og erfaring. På den ene siden kan man dermed
konkludere med at allmenngjøringsforskriftene etterleves fordi det store flertallet
av de østeuropeiske arbeidstakerne får norsk minstelønn. Dette er i tråd med lovens
formål om å forhindre at arbeidstakerne har påviselig dårligere vilkår enn det
som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtale. Lovens formål og tariffnemndas
vedtak bygger imidlertid på en forutsetning om at utenlandske arbeidstakere
skal ha lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med hva norske arbeidstakere
har. Denne undersøkelsen viser at allmenngjøringsvedtakene ikke maktet å
sikre denne intensjonen. Forskjellene mellom norske og østeuropeiske arbeidstakere
er størst dersom en sammenligner med østeuropeiske ansatte som er ansatt
i firmaer fra hjemlandet.
Den samme konklusjonen kan trekkes når det gjelder arbeidstid: Tariffnemndas
vedtak fanger ikke opp ulikheter i arbeidstidordninger. Det praktiske resultatet
er at østeuropeerne i gjennomsnitt arbeider flere timer enn norske arbeidstakere
per måned. Allmenngjøringsforskriften er dermed ikke i stand til å sikre
likeverdige bestemmelser for arbeidstid.
Undersøkelsen viser altså at vedtak om å allmenngjøre enkelte bestemmelser i
tariffavtalen ikke er tilstrekkelig for å sikre utenlandske arbeidstakere vilkår som er
likeverdige med det norske arbeidstakere får. Formålet med den norske allmenngjøringsordningen
kan dermed synes å være dårlig tilpasset det norske tariffavtalesystemet,
hvor lønns- og arbeidsvilkår både forhandles av partene sentralt og
lokalt i den enkelte virksomhet.
Noter
1. Dette er Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Litauen, Latvia, Estland og Ungarn.
2. Denne artikkelen er skrevet med støtte fra Fafos program om arbeids- og bedriftsvandringer,
finansiert av Norges forskningsråds Arbeidslivsprogram.
3. Vi oppgir ikke nasjonalitet på denne gruppen fordi den er liten og risikoen for identifisering
er til stede.
4. Representanter for de tre sistnevnte ble intervjuet utenfor petroleumsanleggene
5. Se Tariffnemndas sak 1/2003.