I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Introduksjon av nyankomne flyktninger og innvandrere ... 75
Innføringen av egne introduksjonslover i Danmark og Norge i 1999 og 2004, og
gjennomgangen av de svenske anbefalingene for introduksjonen i 1999, kom
mye av kritikken i møte (Djuve og Kavli 2007b). Klientifiseringskritikken ble møtt
blant annet ved å flytte deltakernes inntektssikring fra sosialhjelp over til mer aktivitetsbaserte
stønadsformer. Sverige var tidlig ute og åpnet for at kommunene
kunne ta i bruk en aktivitetsbasert introduksjonserstatning allerede i 1993. Danmark
og Norge innførte tilsvarende ordninger henholdsvis i 1999 og i 2004 i tilknytning
til at det ble vedtatt egne introduksjonslover. I alle tre land skiller introduksjonsstønaden
seg fra sosialhjelp ved at den er individbasert, ikke husholdsbasert,
og ved at ytelsen reduseres dersom mottakeren ikke følger opp sine forpliktelser
som deltaker i et introduksjonsprogram. Den økte vekten på brukermedvirkning
kan også leses som et svar på kritikken av regimer som bidro til en klientifisering
av brukerne. Ved å involvere nykommerne direkte i utformingen av sin
egen introduksjon, skulle risikoen for klientifisering reduseres.
Kvalitetskritikken er møtt gjennom å gjøre kvalifiseringstilbudet betydelig mer
intensivt, ved å presisere viktigheten av tidlig arbeidsretting og ved en eksplisitt
intensjon om å skreddersy kvalifiseringen slik at den skal kunne tilpasses deltakere
med ulike behov. Her finner vi mye felles tankegods i de tre landene. Introduksjonsprogrammet
legger opp til helårig kvalifisering på fulltid og følger i hovedsak
de samme regler for fravær og ferier som gjelder for arbeidslivet. Den tidlige arbeidsrettingen
poengteres blant annet gjennom presiseringen av at arbeidspraksis
og andre former for tiltak i eller nær det reelle arbeidslivet skal komme på plass
så tidlig som mulig. Viktigheten av at nykommerne får mulighet til å praktisere
språkferdighetene sine tidlig i kvalifiseringsløpet, løftes fram i kontrast til mer sekvensielle
former for opplæring der det først undervises i språk i lengre perioder før
deltakeren anses som kvalifisert for mer arbeidsmarkedsnære sysler. Det er også
en generell trend, ikke bare i de skandinaviske landene, men også i resten av Vest-
Europa, at denne type kvalifiseringsprogram skal skreddersys til å passe den enkelte
deltaker. Nykommernes kompetanse, opplæringsbehov og planer skal kartlegges
tidlig i introduksjonsprosessen, og det skal utarbeides en individuell plan i
samarbeid med deltakeren. Større brukermedvirkning trekkes fram også her, som
en avgjørende faktor både for å lykkes med individuell tilpasning av programmet
og for bidra til økt motivasjon hos deltakerne.
Verdikritikken har gitt seg konkrete utslag i dansk lovgivning og øvrig regelverk.
Fra og med 2007 skal nyankomne flyktninger og innvandrere undertegne en
erklæring om aktivt medborgerskap. Erklæringen inneholder 16 punkter nykommeren
skal erklære at han eller hun har kjennskap til og aksepterer. Den trekker
fram forpliktelser til å lære språk og til å orientere seg mot arbeidsmarkedet, men
også at kvinner og menn i Danmark har like rettigheter og plikter, at det er forbudt
å slå barn og forbud mot omskjæring av kvinner. Formålet med erklæringen
er i følge det danske ministeriets hjemmesider
(…) at synliggøre det danske samfunds værdier over for den enkelte udlænding, samt at
udlændingen bliver bevidst om, at det danske samfund forventer, at udlændingen gør en
indsats for at blive integreret som en deltagende og ydende medborger på lige fod med
andre borgere (Ministeriet for flygtninge, indvandrere og integration 2006).