I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

”I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb” 55
En norsk middelklassekropp
Mange av informantene som kommer fra afrikanske land, fortolker vanskelighetene
de møter i arbeidsmarkedet som rasisme. De erfarer at andre forbinder deres
kropp med yrker som ikke krever høyere utdanning. Selv ønsker informantene
mobilitet og en jobb som er relevant for deres utdanning, men oppfatter at andre
mener de er på rett plass når de jobber som renholdere. Informantene opplever
slik en konflikt når det gjelder andres og eget blikk på seg selv i det norske arbeidsmarkedet.
I store bedrifter er det mange asiatere og indere. På idrettsbanen ser du afrikanere. Hver
etnisitet for seg. Afrikanere fremstår slik som bedre i idrett enn i matte. Jeg kan ha med
papirer, men arbeidsgiver vil allikevel undre seg: Kan en afrikaner matte og ikke fotball?
Arbeidsgivere forstår ikke det (Munir).
J: Hvorfor tror du at man ikke får positive svar på søknadene? Er det bare språk?
Abraham: Nei, men språk er en ekte grunn. Og man må også ha kunnskaper om
samfunnsforhold når man ønsker jobb. Men det andre er, si femti/sytti prosent, skyldes at de
ikke tenker sånn om renholdere (…). Men renhold er ikke en fysikk- eller kjemijobb. Det er
bare en normal jobb. De tenker du er svart, du forstår ikke hva du gjør. Det er noen folk som
tenker sånn. De tenker på sånne folk, særlig innvandrere, særlig også med svart farge. De
tenker at du er dårlig, at du ikke er bra, ikke er flink, og sånne negative ting. Dette er ikke fordi
det er sånn, men fordi det skapes fra tv, massemedia, hva de hører derfra.
Munir er utdannet sivilingeniør i Norge, men er i dag arbeidsløs. Abraham er utdannet
økonom i opprinnelseslandet, men jobber som renholder. Munir og Abraham
oppfatter i likhet med de andre informantene at innvandrere, og spesielt
de med svart hudfarge, tilskrives negative egenskaper i det norske arbeidsmarkedet.
Hvis det ikke er snakk om fotball, renhold eller andre ”normale jobber”, tror de
at arbeidsgivere vil lese dem som uattraktive arbeidstakere. Informantene knytter
sine opplevelser av manglende mobilitetsmuligheter til det de oppfatter som diskriminerende
holdninger overfor den svarte afrikanske kroppen. Vi kan se at informantene
oppfatter svart hudfarge og en middelklassekropp som to kategorier
som utelukker hverandre i Norge.
Når informantene beskriver sine opplevelser med rasisme i det norske arbeidsmarkedet,
bruker de kategorier som ”svart hud”, ”svart farge”, ”afrikaner” og
”innvandrere fra Afrika”. Jeg har derfor valgt å bruke termen ”den svarte afrikanske
kroppen” når jeg analyserer deres erfaring med å ikke passe inn i den norske middelklassen.
Minoriteter som kommer fra andre land, kan ha lignende erfaringer
med at deres hudfarge ses i sammenheng med en rekke negative egenskaper i
arbeidsmarkedet. Hva det vil si å være svart, er langt fra gitt. Dette vil variere ettersom
hvilken mening det tildeles i en bestemt historisk og kulturell kontekst (Prieur
2004).
Jeg innså raskt at jeg var spesiell på jobben. For å si det sånn, så fylte jeg ikke helt
etnisitetskravene. Når kollegene fikk vite at jeg var norsk, fikk de et enormt forklaringsbehov.
Altså, folk forstår ikke at jeg som har hvit hud og er født i Norge kan jobbe som renholder.
Disse reaksjonene kommer først og fremst fra mine kolleger som er innvandrere.(..) Jeg har
utallige erfaringer hvor folk mer eller mindre sier direkte til meg at du som er norsk, burde
finne deg en annen jobb. Det har vært ganger der jeg rett og slett har vært så lei at jeg har
gått med på å være innvandrer, og liret av meg noen bosniske fraser (Espen).