I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

54
Søkelys på arbeidslivet
fått bekreftet at de er attraktive arbeidstakere. Felles for disse informantene er at
de inngår i sosiale relasjoner der de anerkjennes og blir tatt på alvor. De opplever
at de dømmes og evalueres ut fra jobbkontekstens prinsipper.
Informantene som fortolker sine og andre innvandreres mobilitetsproblemer
som et resultat av diskriminering, har derimot mange erfaringer med å bli behandlet
annerledes enn sine kolleger. Felles for disse informantene er at de har få
erfaringer med å anerkjennes i det norske arbeidsmarkedet. De forteller om møter
med kolleger og ledelse, der de er blitt ekskludert eller forskjellsbehandlet. For eksempel
ble en informant fortalt av sin tidligere arbeidsgiver at hun ikke var rasist,
men at gjestene ikke vil se innvandrere, slik at bedriften vil tape på det hvis hun
lot ham jobbe i resepsjonen. Informantene som har erfaring med å bli behandlet
forskjellig fra dem de daglig sammenligner seg med, knytter hudfarge til sin selvforståelse
i det norske arbeidsmarkedet. De opplever at arbeidsgivere bruker hudfarge
som et organiserende kriterium for hvem som er kompetente arbeidstakere.
Dette oppfatter informantene som noe som begrenser deres mobilitetsmuligheter.
Felles for informantene som vektlegger diskriminering og rasisme som forklaring,
er at de er innvandret fra afrikanske land sør for Sahara. De skiller seg fra den
andre informantgruppen ved at de har mørkere hudfarge, og ved at de selv bruker
kategorien hudfarge for å fortolke sin og andre innvandreres posisjon i arbeidsmarkedet.
Kroppens og hudfargens betydning kommer jeg tilbake til.
De to ulike fortolkningsrammene henger sammen med hvilke erfaringer informantene
har fra tidligere interaksjon i arbeidsmarkedet. Tidligere erfaringer
med diskriminering tilbyr fortolkningsrammer for senere erfaringer, slik at de som
har opplevd diskriminering tidligere, er mer tilbøyelige til å forstå senere hendelser
som diskriminering – og dermed bekrefte egen oppfatning om diskriminering
som et utbredt fenomen. Tidligere erfaringer med etnisk diskriminering og rasisme
kan generere etniske og rasiale 3 fortolkningsrammer hos individet. Situasjoner
kan være tvetydige. Når den etniske og rasiale fortolkningsrammen aktiveres i en
tvetydig situasjon, rasialiseres og etnifiseres den sosiale erfaringen ytterligere (Brubaker
2004). Når en gruppe av informantene fortolker mobilitetsproblemene som
et resultat av diskriminering, henger nok dette sammen med hva Prieur
(2004:111) omtaler som ”summen av de små krenkelser”. Poenget her blir altså at
individer gjerne opplever og fortolker situasjoner forskjellig, avhengig av tidligere
erfaringer. Den tilsynelatende samme situasjonen kan derfor oppleves og snakkes
om på forskjellig vis, avhengig av hvilke fortolkningsrammer som legges til grunn.
Et lignende mønster er også dokumentert av Knocke og Hertzberg (2000) i det
svenske arbeidsmarkedet. Arbeidstakerne som ikke hadde opplevd diskriminering,
trodde ikke på at diskriminering forekom i det svenske arbeidsmarkedet.
Det er fortolkningsrammen som handler om diskriminering vi skal fokusere på
i denne artikkelen. Det er disse informantene som knytter hudfarge til sine opplevelser
i arbeidsmarkedet.