I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

More documents

Recommendations

Info

84 Søkelys på arbeidslivet Svantesson, E. och T. Aranki (2006), Do introduction programs affect the probability of immigrants getting work? Working paper series, No. 3, 2006. Örebro Universitet, Sverige. Wikan, U. (1995), Mot en ny, norsk underklasse. Innvandrere, kultur og integrasjon. Oslo: Gyldendal Norsk forlag. Sveriges offentliga utredningar (SOU)1995:76, Arbete till invandrare. Stockholm: Fritzes. Sveriges offentliga utredningar (SOU)2003:75, Etablering i Sverige. Möjligheter och ansvar för individ och samhälle. Bentenkande av utredningen om flyktningmottagande och introduktion. Stockholm: Fritzes. Sveriges offentliga utredningar (SOU)2003:77, Vidare vägar och vägen vidare – svenska som andraspråk för samhälls- och arbetsliv. Stockholm: Fritzes. Sveriges offentliga utredningar (SOU) 2006:79, Integrationens svarta bok. Agenda för jamlikhet och social sammanhållning. Slutbetänkande av Utredningen om makt, integration och strukturell diskriminering. Stockholm: Fritzes. Utdannings- og forskningsdepartementet (2005), Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for flyktninger og innvandrere. Utlendingsdirektoratet (2005), Kommuners iverksetting av introduksjonsordning for nyankomne. Statusrapport per 31.12.2004. Rapport, Integreringsavdelingen februar 2005.
Anne-Britt Djuve Nordiske erfaringer med arbeidsmarkedstiltak for innvandrere Danmark, Sverige og Norge har felles utfordringer knyttet til å integrere en voksende ikke-vestlig innvandrerbefolkning i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten varierer betydelig mellom ulike etniske grupper, men er samlet sett vedvarende høyere enn i majoritetsbefolkningen. De tre landene har i hovedsak anvendt samme arbeidsmarkedstiltak overfor de nye befolkningsgruppene som overfor majoritetsbefolkningen. Denne artikkelen oppsummerer landenes erfaringer med tiltakenes effektivitet med hensyn til å få arbeidsledige innvandrere over i lønnet arbeid. Hovedkonklusjonen er at tiltakene er lite effektive, og at kunnskapen om hva som virker for hvem, fortsatt er liten. Noen studier peker i retning av sterkere satsing på tett oppfølging av deltakerne samt forsterket arbeidsformidling, men det er et klart behov for mer forskning som fokuserer på denne gruppen, med sikte på å fremskaffe robuste resultater. 1 De 1 nordiske integreringsregimene og arbeidsmarkedene har klare fellestrekk. Arbeidsmarkedene har til felles at de er preget av sterk regulering, et sammenpresset lønnsspekter og lav arbeidsledighet i majoritetsbefolkningen. Dessuten har alle tre landene erfart en kraftig vekst i befolkningen fra ikke-vestlige land i løpet av de siste tiårene, og de har en nokså kort historie med ikke-vestlig innvandring. Et annet fellestrekk er at problemene med å integrere innvandrere i arbeidsmarkedet vedvarer til tross for omfattende ressursbruk til integrering. Ikke-vestlige innvandrere deltar riktignok i stadig større antall i nordisk arbeidsliv. Det er likevel en klar tendens til at mange blir sittende fast i arbeidslivets randsone, med større utsikter til å bli arbeidsledige og mindre utsikter til å gjøre karriere enn det nordiske arbeidstakere har. Noen av forskjellene kan forklares med lav utdanning og manglende norskferdigheter, men selv blant innvandrere som har utdanning fra Norge, er inngangsporten til det norske arbeidslivet trangere enn for arbeidssøkere i majoritetsbefolkningen med tilsvarende utdanning og karakterer (Støren, 2004, Brekke 2006, 2007). Evaluering av arbeidsmarkedstiltak er metodisk utfordrende og til dels svært kostbart. Evalueringene som er referert her, lider nokså gjennomgående av usikkerhet knyttet til lite informasjon om innhold og kvalitet i de enkelte tiltakene. Evalueringer som går mer kvalitativt til verks i å undersøke innholdet i tiltak og arbeidsmetoder, lider typisk av at de omfatter for få case til at erfaringene kan generaliseres. Kunnskapen om hva som er de effektive tiltakene, er dermed fortsatt Søkelys på arbeidslivet 1/2008, årgang 25, 85-97. ISSN 0800-6199 © 2008 Institutt for samfunnsforskning
Page 2 and 3:
Søkelys på arbeidslivet 1/2008 å
Page 5:
Forfattere i dette nummeret Kristin
Page 8 and 9:
2 Søkelys på arbeidslivet nes til
Page 10 and 11:
4 Søkelys på arbeidslivet pet var
Page 12 and 13:
6 Søkelys på arbeidslivet Å mål
Page 14 and 15:
8 Søkelys på arbeidslivet menet d
Page 16 and 17:
10 Søkelys på arbeidslivet fruktb
Page 18 and 19:
12 Søkelys på arbeidslivet (Einar
Page 20 and 21:
14 Søkelys på arbeidslivet Tabell
Page 22 and 23:
16 Søkelys på arbeidslivet varsli
Page 24 and 25:
18 Søkelys på arbeidslivet Health
Page 27 and 28:
Hege Eggen Børve Fleksibilitetens
Page 29 and 30:
Fleksibilitetens jernbur 23 være m
Page 31 and 32:
Fleksibilitetens jernbur 25 Forskni
Page 33 and 34:
Fleksibilitetens jernbur 27 tes å
Page 35 and 36:
Fleksibilitetens jernbur 29 kerne o
Page 37 and 38:
Fleksibilitetens jernbur 31 tidskap
Page 39 and 40: Fleksibilitetens jernbur 33 Referan
Page 41: Fleksibilitetens jernbur 35 Trompen
Page 44 and 45: 38 andre sektorer i arbeidslivet. S
Page 46 and 47: 40 Søkelys på arbeidslivet pe kun
Page 48 and 49: 42 Søkelys på arbeidslivet Gjenno
Page 50 and 51: 44 Søkelys på arbeidslivet nes de
Page 52 and 53: 46 Søkelys på arbeidslivet tanke
Page 54 and 55: 48 Søkelys på arbeidslivet grudd
Page 57 and 58: Julia Orupabo ”I andre land betyr
Page 59 and 60: ”I andre land betyr ikke hudfarge
Page 69 and 70: Kristin Alsos og Anne Mette Ødegå
Page 71 and 72: Allmenngjøring 65 at anleggene ble
Page 73 and 74: Allmenngjøring 67 Figur 1 Timeløn
Page 75 and 76: Allmenngjøring 69 rekruttering. P
Page 77 and 78: Allmenngjøring 71 tallet av de øs
Page 79 and 80: Hanne Cecilie Kavli Introduksjon av
Page 81 and 82: Introduksjon av nyankomne flyktning
Page 89: Introduksjon av nyankomne flyktning
Page 93 and 94: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 103: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 106 and 107: 100 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 108 and 109: 102 Søkelys på arbeidslivet besva
Page 110 and 111: 104 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 112 and 113: 106 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 114 and 115: 108 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 116 and 117: 110 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 118 and 119: 112 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 120 and 121: 114 Søkelys på arbeidslivet 2. Ar
Page 122 and 123: 116 Vedleggstabeller Tabell. A1 Sam
Page 125 and 126: Anders Skogstad, Lars Glasø og Jø
Page 127 and 128: Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 141 and 142:
Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Nabanita Datta Gupta, Nina Smith og
Page 151 and 152:
De økonomiske effekter af familiev
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157:
Page 160 and 161:
154 Søkelys på arbeidslivet og gr
Page 162 and 163:
156 Søkelys på arbeidslivet Engla
Page 164:
158 Søkelys på arbeidslivet 1993)
show all

I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?