I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

More documents

Recommendations

Info

38 andre sektorer i arbeidslivet. Søkelys på arbeidslivet Homopolitikk, heteronormativitet og arbeidsliv Norsk politikk knyttet til seksuelle minoriteter og rettighetsspørsmål – som jeg i fortsettelsen noe forenklet vil kalle homopolitikk4 – har vært og er fortsatt basert på en binær og statisk forståelse av seksualitet, knyttet til faste seksuelle identiteter (jf. Butler 1990, Butler 1991, Fuss 1991, Sedgwick 1990). Lesbiske og homofile har, enkelt sagt, krevd juridiske rettigheter og sosial aksept og skapt seg selv som minoritet ved å fremstille sin seksualitet som både ikke-valgt og autentisk. Dette har videre ført til at spørsmål omkring lesbiske og homofiles situasjon, for eksempel i arbeidslivet, gjerne knyttes til om ”de” erfarer diskriminering eller trakassering og om ”de” er ”åpne” om sin seksualitet på arbeidsplassen. De politiske perspektivene gjenspeiles også i forskningen. En omfattende, kvantitativ studie fra 1999 av levekår og livskvalitet blant lesbiske og homofile i Norge, viser at flertallet var åpne om sin seksuelle orientering på arbeidsplassen. 65 prosent av kvinnene oppgav at ”alle/de fleste [på arbeidsplassen] vet det”, mens 61 prosent av mennene oppgav det samme. I tillegg var det en stor gruppe, 24 prosent både blant kvinner og menn, som svarte at ”noen få [på arbeidsplassen] vet det” (Hegna et al. 1999:231). 5 Det er ikke urimelig å anta at prosenten av lesbiske og homofile som på arbeidsplassen er helt eller delvis åpne, er enda høyere i dag, nesten ti år senere, og tilsvarende at tallet på dem som er helt skjult, er lavere. Tall som dette tegner et relativt optimistisk bilde av lesbiske og homofiles situasjon i arbeidslivet, ettersom grad av åpenhet om seksuell orientering kan ses som en indikator på hvorvidt arbeidstakeren føler seg inkludert og trygg på arbeidsplassen, og hvorvidt hun eller han frykter diskriminering og trakassering. Grad av åpenhet kan imidlertid være en problematisk inngang til spørsmål omkring seksualitet og diskriminering. Spørsmålet etter ”åpenhet” eller det å ”komme ut” med sin seksuelle orientering forutsetter og produserer samtidig en normativ heteroseksuell majoritet som ikke behøver å ”komme ut”, eller som ikke behøver å være ”åpen” om seksualitet. Spørsmålet etter lesbiske og homofiles grad av åpenhet bidrar med andre ord til å befeste heteroseksualitetens selvsagte og normative posisjon (Sedgwick 1990, Rosenberg 2002:93ff). Samtidig består fokuseringen på lesbiske og homofile som ”de andre”, mens heteroseksualiteten slipper å forklare og begrunne sin privilegerte posisjon. Det er imidlertid andre mulige innganger til spørsmål omkring seksualitet og diskriminering i arbeidslivet enn den som dominerer i Norge. Den svenskamerikanske antropologen og seksualitetsforskeren Don Kulick beskriver, under overskriften LO goes queer, en vending fra fokusering på ”de homofile” til et kritisk blikk på heteroseksualiteten, innen svensk offentlig debatt om seksualitet, diskriminering og arbeidsliv (2004:21–22). Bakteppet for hendelsen Kulick viser til, er en undersøkelse gjort av Arbetslivsinstitutet som viser at ni av ti lesbiske og homofile er stille (svensk: ”tysta”) om sin homoseksualitet. 6 Forskerne spurte lesbiske, homofile og biseksuelle om hvordan de følte seg behandlet på arbeidsplassen, og det
Heteroprivilegier i arbeidslivet 39 viste seg at en stor andel av de spurte følte seg diskriminert eller krenket. Krenkingen og diskrimineringen besto imidlertid ikke nødvendigvis av eksplisitte, homofobiske handlinger, selv om dette også forekom. Snarere ble krenkingene knyttet til den daglige kulturen på arbeidsplassen, der heteroseksualitet var det selvsagte bakteppet og utgangspunktet for samtaler og humor. Som respons på denne undersøkelsen skrev sentrale representanter for svensk LO et debattinnlegg hvor de spurte ”Er vi selv med og sementerer bildet av at bare heteroseksualitet er selvsagt?” (Kulick 2004:21, min oversettelse fra svensk). Kulick hevder at dersom en tilsvarende undersøkelse hadde blitt presentert ti år tidligere, ville debatten i etterkant fokusert på at alle må bli seg bevisst sine fordommer mot homoseksuelle, og at homofile bør aksepteres fordi de er omtrent som andre mennesker. I svensk debatt i dag, derimot, er ikke poenget at heteroseksuelle kvinner og menn skal fundere over hvordan de ser på homoseksualitet. I stedet er poenget at heteroseksuelle kvinner og menn skal funder over hvordan de ser på heteroseksualitet, og – ikke minst – hvordan deres antakelser, at heteroseksualiteten er selvsagt, kommer til uttrykk i utsagn og handlinger som krenker og diskriminerer alle som ikke lever heteroseksuelt (Kulick 2004:22. Se også Kulick 2005). Kulick beskriver en vending når det gjelder hva som settes i fokus, og ikke minst hva som oppfattes som ”problemet” i spørsmål om seksualitet, diskriminering og arbeidsliv. Denne vendingen mot heteronormering som årsak til diskriminering har ikke funnet sted i norsk offentlig debatt i samme grad som i svensk (jf. Bromseth 2007). Noe av årsaken til dette er den relative forskjellen i bruk av skeive perspektiver, eller ”queer teori”, i den norske og svenske homopolitiske debatten. Samfunnsanalyser med utgangspunkt i queer teori har påpekt hvordan heteroseksualiteten kontinuerlig forutsettes som bakteppe for handlinger og fortolkninger i møter mellom mennesker, i offentligheten og i sentrale offentlige institusjoner som for eksempel skolen (f.eks. Warner 1993, Berlant og Warner 2000). Dette fenomenet, at heteroseksualitet fremstår som normalt, naturlig, selvsagt og mest ønskelig, omtales gjerne som heteronormativitet. Eller sagt på en annen måte: ”Heteronormativitet er enkelt uttrykt antakelsen om at alle er heteroseksuelle, og at den naturlige måten å leve på er å leve heteroseksuelt” (Rosenberg 2002:100, min oversettelse fra svensk). En sentral ambisjon for ”queere” analyser er å undersøke prosesser som bidrar til at heteroseksualiteten fremstår som normal og naturlig, mens andre seksuelle relasjoner og identiteter samtidig fremstår som unormale, merkelige og uønskede. Hensikten er ikke å kritisere heteroseksualiteten i og for seg, men å diskutere og problematisere de rettigheter som er knyttet til heteroseksualiteten, og de prosesser som privilegerer heteroseksualiteten (Kulick 2004:24–25). Begrepet heteronormativitet indikerer nettopp at det er selve normsystemet som undersøkes og kritiseres, ikke enkeltmenneskers heteroseksuelle praksiser (Ambjörnsson 2006:52). Det analytiske grepet for denne artikkelen er inspirert av queer teori, og jeg vil nettopp diskutere og problematisere heteroseksuelles privilegier og diskrimineringen av ikke-heteroseksuelle som følger av dette. Jeg skal lese lesbiske og homofile læreres fortellinger om sine arbeidslivserfaringer, ikke først og fremst for å ska-
Page 2 and 3: Søkelys på arbeidslivet 1/2008 å
Page 5: Forfattere i dette nummeret Kristin
Page 8 and 9: 2 Søkelys på arbeidslivet nes til
Page 10 and 11: 4 Søkelys på arbeidslivet pet var
Page 12 and 13: 6 Søkelys på arbeidslivet Å mål
Page 14 and 15: 8 Søkelys på arbeidslivet menet d
Page 16 and 17: 10 Søkelys på arbeidslivet fruktb
Page 18 and 19: 12 Søkelys på arbeidslivet (Einar
Page 20 and 21: 14 Søkelys på arbeidslivet Tabell
Page 22 and 23: 16 Søkelys på arbeidslivet varsli
Page 24 and 25: 18 Søkelys på arbeidslivet Health
Page 27 and 28: Hege Eggen Børve Fleksibilitetens
Page 29 and 30: Fleksibilitetens jernbur 23 være m
Page 31 and 32: Fleksibilitetens jernbur 25 Forskni
Page 33 and 34: Fleksibilitetens jernbur 27 tes å
Page 35 and 36: Fleksibilitetens jernbur 29 kerne o
Page 37 and 38: Fleksibilitetens jernbur 31 tidskap
Page 39 and 40: Fleksibilitetens jernbur 33 Referan
Page 41: Fleksibilitetens jernbur 35 Trompen
Page 46 and 47: 40 Søkelys på arbeidslivet pe kun
Page 48 and 49: 42 Søkelys på arbeidslivet Gjenno
Page 50 and 51: 44 Søkelys på arbeidslivet nes de
Page 52 and 53: 46 Søkelys på arbeidslivet tanke
Page 54 and 55: 48 Søkelys på arbeidslivet grudd
Page 57 and 58: Julia Orupabo ”I andre land betyr
Page 59 and 60: ”I andre land betyr ikke hudfarge
Page 69 and 70: Kristin Alsos og Anne Mette Ødegå
Page 71 and 72: Allmenngjøring 65 at anleggene ble
Page 73 and 74: Allmenngjøring 67 Figur 1 Timeløn
Page 75 and 76: Allmenngjøring 69 rekruttering. P
Page 77 and 78: Allmenngjøring 71 tallet av de øs
Page 79 and 80: Hanne Cecilie Kavli Introduksjon av
Page 81 and 82: Introduksjon av nyankomne flyktning
Page 91 and 92: Anne-Britt Djuve Nordiske erfaringe
Page 93 and 94: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 95 and 96:
Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103:
Page 106 and 107:
100 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 108 and 109:
102 Søkelys på arbeidslivet besva
Page 110 and 111:
104 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 112 and 113:
106 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 114 and 115:
108 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 116 and 117:
110 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 118 and 119:
112 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 120 and 121:
114 Søkelys på arbeidslivet 2. Ar
Page 122 and 123:
116 Vedleggstabeller Tabell. A1 Sam
Page 125 and 126:
Anders Skogstad, Lars Glasø og Jø
Page 127 and 128:
Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Nabanita Datta Gupta, Nina Smith og
Page 151 and 152:
De økonomiske effekter af familiev
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157:
Page 160 and 161:
154 Søkelys på arbeidslivet og gr
Page 162 and 163:
156 Søkelys på arbeidslivet Engla
Page 164:
158 Søkelys på arbeidslivet 1993)
show all

I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?