I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

”I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb” 57
må også knyttes til rådende definisjoner av kategorier som hudfarge og etnisitet.
Tilskrivelsen informantene opplever i det norske arbeidsmarkedet, går utover den
konkrete interaksjonen på jobb, da relasjonene mellom kropper alltid vil hvile på
tidligere systemer av tilskrivelse, representasjoner og diskurser for hvordan vi leser
og forstår andre og oss selv (Skeggs 2004). Når informantene fortolker den svarte
afrikanske kroppen som en begrensning i det norske arbeidsmarkedet, må dette
både forstås ut fra levd erfaring og historisk-kulturelle rammebetingelser for hvordan
vi oppfatter en norsk middelklassekropp. Skilbreis (2003) studie er et interessant
speilbilde av mine funn. Hun viser hvordan kvinnelige renholdere med etnisk
majoritetsbakgrunn bruker sin etnisitet for å plassere seg over etniske minoriteter
i yrkeshierarkiet. Ved å posisjonere kolleger med minoritetsbakgrunn som mindre
verdifulle og under seg selv, fikk de en følelse av selv å befinne seg i midten, altså
lenger vekk fra yrkeshierarkiets bunn. Norskhet ble altså brukt som en ressurs i en
svak posisjon.
Gjennom informantenes erfaringer med diskriminering kan vi undersøke
hvordan rådende fortolkninger av den norske middelklassekroppen skapes og
gjenskapes gjennom arbeidsmarkedsrelasjoner.
”Gresset er grønnere på den andre siden”
Et sentralt mønster er at informantene som opplever at andre knytter deres hudfarge
til yrker som ikke krever høyere utdanning, orienterer seg mot andre lands
arbeidsmarkeder. Den subjektive erfaringen med diskriminering får slike konsekvenser
for informantenes ambisjoner og oppfatning av sine muligheter innenfor
det norske arbeidsmarkedet. Informantenes tilhørighet til det norske arbeidsmarkedet
utrykkes klarest gjennom deres ønske om å forlate Norge.
J: Men du mister ikke troa på utdanning da?
Ade: Nei, utdanning er veldig viktig. Verden er jo ikke bare Norge (…). Grunnen til at jeg skal
søke på utviklingsstudier, er at jeg ikke skal jobbe her i Norge (…). Hvis man studerer til
ingeniør eller sånt, jeg har mange kamerater som bor her i Norge, og de er butikksjefer eller
sånt. Jeg vil ikke være sånn i det hele tatt. Jeg tenker at om man tar utviklingsstudiet, så kan
man jobbe i utlandet. I Afrika eller … Den første grunnen min er at hvis jeg tar utdannelse
her, hva er vitsen hvis jeg bruker tre år på å vente og vente, søke og søke. Så jeg skal studere
her, og så flytte til andre land.
J: Så du tror det er enklere i andre land enn Norge?
Ade: Ja, ja.
J: Er det mange som flytter?
Ade: Jeg kjenner mange. Kjempemange.
J: Ja? Men har du kontakter i andre land, eller er det systemet som er bedre?
Ade: Nei ikke mange, men systemet er bedre. Noen studerer her i Norge, men de får ikke
plass til å jobbe, ikke sant. Så de søker på Internett, til USA, Canada, eller sånne land. De søker
der og de får plass men en gang. (…) Om man er i USA, hvis du er fra Afrika, hvis du er svart,