I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

More documents

Recommendations

Info

78 Søkelys på arbeidslivet duksjonsarbeidet. Tilskuddet utløses ved beståtte norskprøver muntlig og/eller skriftlig for innvandrere som er omfattet av rett og plikt, eller bare rett, til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. 4 I Danmark er resultattilskuddene større og gjelder flere utfall enn i Norge. 5 Sverige hadde fram til nylig, i likhet med Norge, ikke noe system for kommunale resultattilskudd i introduksjonsarbeidet. Med regjeringsskiftet i 2006 ble dette endret, og svenske kommuner skal nå premieres for hver nykommer som innen det første året etter bosetting enten har hatt arbeidspraksis eller lønnet arbeid, eller har oppnådd ”godkjent” sfi-nivå. Det foreligger i skrivende stund ikke detaljert informasjon om hvordan tilskuddet skal organiseres. Sammenlignet med de danske og norske løsningene er det likevel tydelig at det svenske resultattilskuddet med sin 12-måneders avgrensing vil være sterkere koplet til programmets innhold enn programmets resultater. Variasjoner i deltakernes rettigheter og plikter Flyktninger og innvandrere som søker seg i retning av vesteuropeiske stater, møter i økende grad krav om deltakelse i kvalifisering. Danmark var, sammen med Nederland, tidlig ute med innføringen av lovpålagt deltakelse i kvalifisering i 1999. Norske myndigheter fulgte etter i 2004, mens det i Sverige er opp til kommunene å avgjøre hvilken praksis de ønsker å ha for introduksjonen, og hvorvidt deltakelse presenteres som en plikt eller en mulighet. Hvem som har rett og plikt til å delta i programmene, blir både i Danmark og Norge styrt av type oppholdstillatelse, alder og en vurdering av om vedkommende har behov for grunnleggende kvalifisering. I Norge omfattes flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og personer gjenforent med en av disse to gruppene av rett og plikt til introduksjonsprogram. I Danmark er målgruppen for programmet bredere og inkluderer også nykommere som er gjenforent med personer som ikke er flyktninger. I tillegg har både dansk og norsk lov åpnet for at kommuner kan tilby program til personer som har behov for kvalifisering, men er utenfor den obligatoriske målgruppen. Praksis blant norske kommuner er imidlertid restriktiv, og de fleste tilbyr program kun til personer med rettskrav på ordningen. (Utlendingsdirektoratet 2005). I Sverige anbefaler statlige myndigheter at introduksjonen skal gjelde alle nyankomne flyktninger og innvandrere (Integrationsverket 2005:01). I praksis omfatter kommunenes innsats i hovedsak flyktninger og familiegjenforente med flyktninger som søker om opphold innen to år etter at den de søker gjenforening med, ble bosatt (Integrationsverket 2007:05). Nyankomne i Sverige har gjennom ordningen med egenbosetting og mulighetene for å søke om lån til etablering større frihet til å bosette seg der de ønsker enn nyankomne i Danmark og Norge. Egenbosetting er riktignok bare en mulighet for dem som selv greier å finne seg et sted å bo, men benyttes likefullt av nærmere halvparten av de nyankomne årlig (Djuve og Kavli 2007a). I Danmark og Norge plasseres nykommerne i kommuner etter avtale mellom statlige og kommunale myndigheter. Å flytte fra en kommune til en annen i introduksjonsperio-
Introduksjon av nyankomne flyktninger og innvandrere ... 79 den uten godkjenning kan medføre tap av rett til økonomisk stønad og rett til videre kvalifisering (Friberg og Lund 2006; Nielsen og Jensen 2006). I forbindelse med innføringen av introduksjonsprogram ble nykommernes inntektssikring lagt om fra behovsprøvd sosialhjelp til en mer standardisert og aktivitetsbasert ytelse. Både i Danmark og Norge er stønaden utformet slik at deltakerne trekkes krone for krone ved ugyldig fravær fra programmets aktiviteter. Ved omfattende ugyldig fravær kan også retten til program bortfalle. I Sverige er det opp til kommunene å avgjøre om nykommerne skal motta sosialbidrag eller introduksjonsstønad under kvalifisering. Om deltakerne sanksjoneres eller ikke ved såkalt ugyldig fravær, vil dermed variere med hvor de bor. Deltakelse i introduksjonsprogram, og i noen tilfeller oppnådde ferdigheter, har de senere årene også fått konsekvenser for nykommernes oppholdsstatus. Danmark har gått lengst av de skandinaviske landene og krever bestått språkprøve før permanent oppholdstillatelse innvilges. Til gjengjeld kan permanent oppholdstillatelse innvilges raskere dersom søkeren har hatt lønnet arbeid og vært selvforsørget i tre år sammenhengende. I Norge ble det for første gang innført bestemmelser med lignende implikasjoner i 2005, men i mildere form. Varig oppholdstillatelse ble knyttet til gjennomføringen av 250 timer (gratis) norskundervisning og 50 timer samfunnskunnskap (Lov 2003-07-04 nr. 80: Introduksjonsloven). Til forskjell fra i Danmark stilles det ingen krav til oppnådde resultater verken i form av beståtte språkprøver eller varig sysselsetting. Sverige skiller seg i denne sammenhengen ut – ikke bare i Skandinavia, men også i resten av Vest-Europa. Deltakelse i introduksjonsprogrammer er fortsatt frivillig i en rekke kommuner, og verken deltakelse i eller gjennomføring av introduksjonen er koplet til oppholdstillatelse eller senere statsborgerskap. Like utfordringer – ulike løsninger – ulikt resultat? Sett under ett er det mye felles tankegods i introduksjonsprogrammene i Danmark, Norge og Sverige. Dreiningen mot en mer arbeidsrettet linje med økonomisk selvstendighet som mål har vært tydelig i alle de tre landene siden årtusenskiftet. Bevegelsen vekk fra sekvensielle og lite intensive kvalifiseringsløp er også unison. I dag er helårige, full tids kvalifiseringsprogram lovpålagt i Danmark og Norge og anbefalt i Sverige. Selv om ansvaret for å iverksette introduksjonspolitikken overfor nyankomne er delegert til kommunene i alle tre land, har statlige myndigheter likevel lagt betydelig sterkere føringer på kommunenes arbeid i Danmark og Norge enn i Sverige. Dette illustreres både av hvilke oppgaver kommunene er pålagt i introduksjonsarbeidet, hvilke muligheter de har til å velge om de vil bosette flyktninger eller ikke, og i hvilken grad staten bidrar til å finansiere kommunenes introduksjonsinnsats (oppsummert i tabell 1).
Page 2 and 3:
Søkelys på arbeidslivet 1/2008 å
Page 5:
Forfattere i dette nummeret Kristin
Page 8 and 9:
2 Søkelys på arbeidslivet nes til
Page 10 and 11:
4 Søkelys på arbeidslivet pet var
Page 12 and 13:
6 Søkelys på arbeidslivet Å mål
Page 14 and 15:
8 Søkelys på arbeidslivet menet d
Page 16 and 17:
10 Søkelys på arbeidslivet fruktb
Page 18 and 19:
12 Søkelys på arbeidslivet (Einar
Page 20 and 21:
14 Søkelys på arbeidslivet Tabell
Page 22 and 23:
16 Søkelys på arbeidslivet varsli
Page 24 and 25:
18 Søkelys på arbeidslivet Health
Page 27 and 28:
Hege Eggen Børve Fleksibilitetens
Page 29 and 30:
Fleksibilitetens jernbur 23 være m
Page 31 and 32:
Fleksibilitetens jernbur 25 Forskni
Page 33 and 34: Fleksibilitetens jernbur 27 tes å
Page 35 and 36: Fleksibilitetens jernbur 29 kerne o
Page 37 and 38: Fleksibilitetens jernbur 31 tidskap
Page 39 and 40: Fleksibilitetens jernbur 33 Referan
Page 41: Fleksibilitetens jernbur 35 Trompen
Page 44 and 45: 38 andre sektorer i arbeidslivet. S
Page 46 and 47: 40 Søkelys på arbeidslivet pe kun
Page 48 and 49: 42 Søkelys på arbeidslivet Gjenno
Page 50 and 51: 44 Søkelys på arbeidslivet nes de
Page 52 and 53: 46 Søkelys på arbeidslivet tanke
Page 54 and 55: 48 Søkelys på arbeidslivet grudd
Page 57 and 58: Julia Orupabo ”I andre land betyr
Page 59 and 60: ”I andre land betyr ikke hudfarge
Page 69 and 70: Kristin Alsos og Anne Mette Ødegå
Page 71 and 72: Allmenngjøring 65 at anleggene ble
Page 73 and 74: Allmenngjøring 67 Figur 1 Timeløn
Page 75 and 76: Allmenngjøring 69 rekruttering. P
Page 77 and 78: Allmenngjøring 71 tallet av de øs
Page 79 and 80: Hanne Cecilie Kavli Introduksjon av
Page 81 and 82: Introduksjon av nyankomne flyktning
Page 83: Introduksjon av nyankomne flyktning
Page 91 and 92: Anne-Britt Djuve Nordiske erfaringe
Page 93 and 94: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 103: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 106 and 107: 100 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 108 and 109: 102 Søkelys på arbeidslivet besva
Page 110 and 111: 104 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 112 and 113: 106 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 114 and 115: 108 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 116 and 117: 110 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 118 and 119: 112 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 120 and 121: 114 Søkelys på arbeidslivet 2. Ar
Page 122 and 123: 116 Vedleggstabeller Tabell. A1 Sam
Page 125 and 126: Anders Skogstad, Lars Glasø og Jø
Page 127 and 128: Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 135 and 136:
Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Nabanita Datta Gupta, Nina Smith og
Page 151 and 152:
De økonomiske effekter af familiev
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157:
Page 160 and 161:
154 Søkelys på arbeidslivet og gr
Page 162 and 163:
156 Søkelys på arbeidslivet Engla
Page 164:
158 Søkelys på arbeidslivet 1993)
show all

I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?