I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Varslingens mange ansikter 9
Tabell 1. Soeken sin varslingsmodell (1986)
1
Oppdagelse
2
Refleksjon
3
Konfrontasjon
4
Gjengjeldelse
5
Den uavklarte tiden
6
Avklaring
7
Løsning
Arbeidstakeren reagerer med sinne, sjokk og en følelse av å være
bedratt eller forrådt i tilknytning til det personen har vært vitne til. Dette
gjelder spesielt dersom personen uvitende har bidratt til at det
kritikkverdige forholdet har kunnet finne sted.
I denne perioden veier den ansatte konsekvensene for og mot det å tie
stille kontra det å snakke ut og varsle om det kritikkverdige. For mange
er utsiktene til å konfrontere noen med at de har gjort noe ulovlig eller
uetisk, så truende at de får store søvnvansker. Mange blir "besatt" av
det kritikkverdige forholdet og av å stadig evaluere hvorvidt man skal
varsle eller ei.
Er når en ansatt har varslet internt eller eksternt. Å ha tatt dette valget
er ofte knyttet til at opplevd stress går ned, fordi uvissheten rundt om
en skal varsle eller ei er borte. I de tilfeller som varslers identitet er
kjent er dette trinnet ofte assosiert med frykten for å bli møtt med
gjengjeldelse, og å bli straffet for å ha varslet (trinn 4). Hvis de har vært
anonyme kan de bekymre seg for at deres identitet vil bli gjort kjent.
Gjengjeldelse kan ta mange former, fra trusler om å sverte personen,
bakvaskelser, eller at man straffes økonomisk. De fleste tilfeller av
gjengjeldelse er knyttet til det å true varslerne til taushet, eller å rokke
ved deres troverdighet i det videre forløp. De fleste varslere er lite
forberedt på gjengjeldelse, og lite forberedt på at også venner og
kolleger vil kunne unnvike dem i den videre konflikt, etter hvert som
den ytterligere tilspisser seg.
I månedene og årene mellom konfrontasjon og løsning, vil stresset
kunne øke ytterligere. Varsleren må forsvare seg, og har svært ofte
bevisbyrden om å påvise at man har lidt urett på grunn av at man har
varslet. Utgifter til advokat og juridisk hjelp vil kunne bli omfattende.
Dersom varsler nå sparkes fra sin jobb, kan han eller hun fort pådra
seg mye gjeld, og tape både hus og hjem. Skilsmisse, tap av ektefelle
og kontakt med barn, venner og familie kan bli en realitet. "Hellig
vrede" hos varsler kan lett tippe over til å bli en tvangsmessig
opptatthet av det å ha varslet, og uretten man har lidd i ettertid.
Soeken påpeker at mange varslere kan forbli på dette trinnet uten
terapeutisk hjelp.
Trinn 6 er når en eventuell rettssak ender med tap eller seier, eller når
en varsler slutter å forfølge varslingssaken. Følelsesmessig opplever
varslerne ofte både lettelse og skuffelse i denne fasen. De kan oppleve
sorg hvis resultatet av rettssaken har vært utilfredsstillende, og kan da
ha behov for en ”sørgetid”.
Løsning innebærer at varslerne begynner å føle seg som ”seg selv
igjen”, klarer å legge bak seg det som har skjedd, og klarer å fortsette
med sine liv.
sanksjoner, for eksempel oppsigelse. Den videre prosessen kan også inkludere en
eventuell rettssak og kan være assosiert med alvorlige helsemessige, økonomiske
og/eller arbeidsmessige problemer som følge av den opprinnelige varslingen
(Rothschild og Miethe 1999, Soeken 1986). Forskjellige deler av denne skisserte
varslingsprosessen kan også gjentas (Miceli og Near 1992), for eksempel dersom
varsleren må varsle flere ganger for å bli hørt eller for å oppnå den reaksjonen han
eller hun ønsker. Etter å ha jobbet med klinisk rehabilitering av hundrevis av
varslere utviklet Donald Soeken (1986) en sjutrinnsmodell for å beskrive fellestrekk
ved den prosessen disse hadde gjennomgått. Denne prosessen er nærmere
beskrevet i tabell 1.
Soekens varslingsmodell (1986) har vist seg nyttig i analyser av norske varsleres
opplevelser (Andreassen et al. 2005, Bjørkelo og Ryberg 2004, Fossdal og Krossøy
2007). Resultatene fra en av disse undersøkelsene viser at Soekens modell var