I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

”I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb” 61
(Knocke og Hertzberg 2000, Hertzberg 2003). Å kun fokusere på mangler hos etniske
minoriteter når det gjelder landsspesifikk kapital, bidrar paradoksalt nok til å
tilsløre det faktum at dette er personer som allerede besitter ressurser. En ambisjon
bør være å utfordre det endimensjonale perspektivet på forskjellene mellom
etnisk majoritet og minoritet. Hva som kan brukes som en ressurs, kan ikke bare
tematiseres ut fra hvilke ressurser som allerede er legitimert som norsk kompetanse
og ”norsk middelklassekropp” i det norske arbeidsmarkedet.
Noter
1. Artikkelen er en del av rapporteringen fra prosjektet ”Labour market integration of nonwestern
immigrants: Identifying policies that work”, finansiert av Norges forskningsråd
under Arbeidslivsprogrammet (prosjektnr. 173599). Takk til Mette Løvgren og en anonym
konsulent for kommentarer.
2. Noe jeg ikke vier plass til i denne artikkelen, er informantenes mobilitetspraksis. Felles
er at de har begynt eller skal begynne på en norsk utdannelse. I denne mobilitetspraksisen
ligger det en implisitt forståelse av at utdannelse fra utlandet er en barriere i seg
selv i det norske arbeidsmarkedet. Selv om informantene deler denne oppfatningen,
skiller de seg fra hverandre i fortolkningen av hva det er ved den utenlandske kompetansen
som skaper problemer. Handler det om arbeidsgiveres blikk på innvandrere (da
spesielt fra Afrika), eller er det ”kun” snakk om utdatert kompetanse? Den sistnevnte
fortolkningen tilhører gruppen som vektlegge språket som mobilitetsbarriere. Og den
førstnevnte fortolkningen tilhører gruppen som vektlegger rasisme.
3. Ifølge Lien (1996, 1997) er rasialisering, i motsetning til rasisme, en naturlig kognitiv
prosess hvor man registrerer forskjeller uten at dette trenger å være negativt. Ifølge
Gullestad (2002, 2004) brukes begrepet om kategoriseringer av andre mennesker. Hun
er enig med Lien i at man kan skille mellom å legge merke til forskjeller, og å tilskrive
forskjellene negative kjennetegn. Men i motsetning til Lien hevder hun at rasialisering
ikke er en naturlig kognitiv prosess, men må knyttes til historiske og kulturelle rammebetingelser.
Å legge merke til en forskjell kan handle om makten til å definere og fortolke
hva som er forskjellig.
4. En av informantene brukte nyanser i hudfarge for å si noe om forskjellene mellom sine
og mine mobilitetsmuligheter i arbeidsmarkedet. Han oppfattet at jeg ville ha flere muligheter
enn ham, blant annet fordi jeg har lysebrun hudfarge til forskjell fra hans mørkebrune
hudfarge.
Referanser
Anderson, M. (1999), All five fingers are not the Same. Identity work among Ethnic Minority
Youth in an Urban Norwegian Context. Dr.polit.-avhandling i sosiologi, Universitetet I Bergen.
Barth, E., Bratsberg, B. og Raaum, O. (2004), ”Mulighetenes land? Inntektsprofiler for innvandrere
til Norge og USA”. Tidsskrift for samfunnsforskning, Vol. 45, nr. 4, s. 637–658.
Bratsberg, B. og Ragan, J.F. (2002), “The impact of host-country schooling on earnings – A
study of male immigrants in the United States”. Journal of Human resources 37 (1):63–
105.
Brubaker, R. (2004), Ethnicity without Groups. US: Harvard University Press.
Gullestad, M. (2002), Det norske sett med nye øyne. Kritisk analyse av norsk innvandringsdebatt.
Oslo: Universitetsforlaget.
Gullestad, M. (2004), ”Blind Slaves of our prejudices: Debating ’Culture’ and ’Race’, in Norway”.
Ethnos, Vol. 69:2, June 2004, s. 177–203. Routledge Journals.