I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Strategier og fagforskjeller i tilpasningen til arbeidsmarkedet blant... 107
Botid og språkferdigheter
En annen forklaring kan dreie seg om språkferdigheter. Det kan for eksempel tenkes
at de vestlige innvandrerne møter mindre diskriminering enn de ikke-vestlige,
men har like høy arbeidsledighetsrisiko fordi de (de vestlige) har særlig kort botid,
og som følge av dette dårligere norskferdigheter, eventuelt også i mindre grad et
nyttig sosialt nettverk. Materialet fra kandidatundersøkelsene gir informasjon om
hvor respondentene bodde da de var 17 år, men gir ellers ikke direkte informasjon
om språkferdigheter eller botid. Spørsmålet om bosted da en var 17 år kan i
noen grad erstatte informasjon om botid, og svarene tyder på at de vestlige kandidatene
har svært kort botid. Det store flertallet av vestlige innvandrere, 85 prosent,
bodde i utlandet da de var 17 år, det samme gjelder de nordiske kandidatene
(84 prosent), mot 52 prosent av de ikke-vestlige innvandrerne og 65 prosent av
de østeuropeiske innvandrerne. En årsak til høy ledighetsrisiko blant vestlige innvandrere
kan dermed være at mange av dem har svært kort botid i Norge.
I tilleggsanalyser (se tabell A.2, modell 1) har jeg inkludert kontroll for hvorvidt
respondenten bodde i utlandet som 17-åring. Blant de ikke-vestlige innvandrerne
øker sannsynligheten for å være overkvalifisert om en bodde i utlandet da en var
17 år, mens det ikke har noen effekt på ledighetsrisikoen. For de vestlige innvandrerne
hadde det ingen signifikant effekt om en bodde i utlandet da en var 17 år,
selv om det er en tendens (statistisk meget usikker) til at ledighetsrisikoen i så fall
øker, og den isolerte effekten av å være vestlig innvandrer er ikke lenger signifikant.
Tallgrunnlaget for de vestlige innvandrerne er så lavt at vi ikke kan utelukke
at det å ha bodd i utlandet da de var 17 år (noe som gjelder det store flertallet i
denne gruppen), kan ha hatt en effekt.
Svaret om hvor de bodde da de var 17 år, tyder ikke på at vestlige innvandrere
(utenom Norden) har kortere botid enn nordiske innvandrere, men kortere enn
alle andre innvandrergrupper. Språkproblemer er neppe tilfellet for de nordiske
innvandrerne, men for de vestlige innvandrerne kan kort botid ha medført språkproblemer
og arbeidsmarkedsproblemer. Trolig er det slik at kort botid i større
grad bidrar til en forklaring på høy ledighetsrisiko blant de vestlige innvandrerne
enn blant de ikke-vestlige innvandrerne. Om begge gruppene har høy ledighetsrisiko,
kan dette således (til dels) ha ulike årsaker. For de vestlige innvandrerne kan
høyere reservasjonslønn (enn blant de ikke-vestlige) og svakere norskkunnskaper
peke seg ut som forklaringer, mens for de ikke-vestlige er det indikasjoner på at
de rammes av ulike former for etnisk diskriminering, eventuelt at de i tillegg har
mangelfullt sosialt nettverk og språkproblemer. Det kan imidlertid også være andre
årsaker, og disse kan for eksempel dreie seg om omfang av relevant arbeidserfaring
under studiene, eller søkeatferd i forhold til det å skaffe seg en jobb. Det
skal vi se nærmere på nedenfor.