I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

More documents

Recommendations

Info

4 Søkelys på arbeidslivet pet varsling. Vi drøfter ulike oppfatninger og forståelser av hva som menes med begrepet, hvordan varsling er studert, hva man vet om forekomst og konsekvenser av varsling, samt drøfter noen råd i litteraturen om hvordan varsling kan utføres og håndteres. Begrepet varsling Begrepet varsling eller på engelsk ”whistleblowing” ble etablert på begynnelsen av 1970-årene (Nader, Blackwell og Petkas 1972, Vandekerckhove 2006). Begrepet refererer til en situasjon der noen, vanligvis enkeltpersoner, sier fra om ulovlige forhold på arbeidsplassen og påkaller andres oppmerksomhet med hensyn til det som foregår, ved å "blåse i fløyten" (Johnson 2003). Uttrykket ”whistleblowing” ble første gang benyttet i USA i 1963 i forbindelse med at en ansatt gav fra seg klassifiserte dokumenter om sikkerhet til lederen for en granskningskomité nedsatt av senatet (Peters og Branch 1972). Selve ordet ”whistleblowing” henspiller opprinnelig på patruljerende engelske konstabler som blåste i fløyten for å varsle publikum og politikolleger når de oppdaget kriminell aktivitet eller kriminelle personer (Hersh 2002). Begrepet varsling ble i liten grad brukt i vårt land før år 2000. Søk i elektroniske avisarkiver (f.eks. www.mediearkivet.no), viser at det kun er etter år 2000 at begrepet varslere brukes om arbeidstakere som sier ifra om klanderverdige forhold i egen virksomhet. Slike varslingssaker dreier seg ofte om svært alvorlige forhold på den ene siden og arbeidstakere som forsøker å gjøre noe med situasjonen på den andre siden. Et eksempel på en sak som ble avslørt av varslere, var produksjonen av amerikanske Ford Pinto, en bil som hadde tilbøyelighet til å eksplodere dersom den ble påkjørt bakfra (De George 2006). På tross av at ledelsen ble gjort kjent med disse opplysningene, ble bilen imidlertid ikke trukket fra markedet, opplysningene ble hemmeligholdt, og hundrevis av menneskeliv gikk tapt (Dowie 1977, Glazer 1983). En sentral norsk sak var den såkalte Bærum sykehus-saken som omhandlet behandling av pasienter i siste del av livet (Kvåle et al. 2001). Overlege Carl- Magnus Edenbrandt varslet først internt og så Helsetilsynet at en behandlingsansvarlig lege hadde overskredet terskelen for eutanasi (barmhjertighetsdrap) ved å ta avgjørelser om å avslutte livsforlengende behandling, mens han selv var på ferie, uten å sikre at det var behandlingskompetente leger tilgjengelig på institusjonen. Saken endte med at den ansvarlige legen fikk en alvorlig skriftlig advarsel fra Helsetilsynet (Husum 2002). Varsleren opplevde i ettertid at døren til norske legejobber i praksis var stengt, og at folk som støttet ham, selv ble frosset ut på arbeidsplassen (Johnson 2007). I de senere årene har flere enkeltstående arbeidstakere tatt bladet fra munnen og sagt ifra om for eksempel ulovlige og store utbetalinger og utgifter på sine arbeidsplasser (Breirem 2007, Brennpunkt 16.01.07, Gangnes 2005). En annen høyprofilert sak var den såkalte Siemens-saken, der tidligere divisjonsøkonom Per Yngve Monsen varslet om at arbeidsgiveren svindlet Forsvaret for minst 37 millioner kroner (Aftenposten 11.01.2007). I den saken fore-
Varslingens mange ansikter 5 ligger det også dom på at oppsigelsen av Monsen var usaklig, og han ble tilkjent 1,5 millioner i erstatning. Beskrivelsen av dem som sier ifra, skifter ofte etter hvem som omtaler dem. Mens noen omtaler varslere som alt fra rotter og muldvarper (jfr. Miethe 1999) til bedriftsforrædere (jfr. Hersh 2002), benytter andre mer positive ordelag, slik som korrupsjonsbekjempere (Julie 1987), samvittighetsfulle motstandere (Vinten 1994) og arbeidstakere med etisk motstandskraft (Glazer 1983). Innen forskningen har varsling også blitt definert på ulike måter (Jubb 1999, Vandekerckhove 2006). Ifølge Glazer og Glazer (1989) er en varsler en person som iverksetter handlinger for å hindre at andre blir skadet, som i første omgang prøver å korrigere eller motvirke situasjonen innenfor organisasjonens rammer, og som kan fremlegge bevis som vil overbevise ”en fornuftig person”. Den "fornuftige personen" som får beskjed om de kritikkverdige forholdene, kan være en kollega eller en overordnet. Terance Miethe er opptatt av maktaspektet ved whistleblowing og fremholder at "varslere er ansatte eller tidligere ansatte som rapporterer klanderverdig atferd til personer som har makt til å iverksette tiltak" (1999:11). Det avgjørende er altså at den som får beskjed, har mulighet til å stoppe eller korrigere det kritikkverdige. Den definisjonen som benyttes mest i artikler vurdert av fagfeller (jfr. King III 1999), beskriver varsling som en situasjon der et [...] tidligere eller nåværende organisasjonsmedlem som har vært vitne til forseelser (ulovlige, uetiske eller kritikkverdige handlinger) på arbeidsplassen varsler om dette til personer eller instanser som har mulighet til å endre på forholdet (Near og Miceli 1985:4, vår oversettelse). Ifølge definisjonen til Near og Miceli er både nåværende og tidligere ansatte potensielle varslere. Varsling er videre noe som kan skje innad i virksomheten, det vil si at man varsler til noen internt som kan tenkes å kunne gjøre noe med de aktuelle forholdene. Man kan også varsle eksternt ved å gi beskjed til en utenforstående myndighet. Tidligere forskning har vist at det mest vanlige er å varsle internt og å gå offentlig eller eksternt kun dersom den interne varslingen ikke fører fram (Rothschild og Miethe 1999, Severinsen og Høstmælingen 2004). Få varslere går med andre ord kun til eksterne kilder (Skivenes og Trygstad 2005b) eller til eksterne som første skritt (Miceli og Near 2005c). Flere personer kan stå bak varslingen, men det vanligste er at varslingen utføres av en enkeltperson (Miethe 1999). I den folkelige (norske) forståelse oppfattes nok varsling som noe man gjør offentlig eller eksternt, for eksempel overfor media. I den norske debatten har man vært meget opptatt av om varslingen er lojal eller illojal (se også Ytringsfrihetskommisjonen 1999). Nesten alle varslere sier imidlertid først fra internt (og er slik sett lojale), og går eksternt med sin bekymringsmelding bare dersom tidligere interne forsøk ikke har ført fram (Mesmer- Magnus og Viswesvaran 2005, Miceli og Near 2005c). Hvorvidt man skal inkludere situasjoner der man varsler om urett begått mot en selv, eller der man varsler anonymt, er noe som imidlertid diskuteres (se også Matthiesen og Bjørkelo 2008).
Page 2 and 3: Søkelys på arbeidslivet 1/2008 å
Page 5: Forfattere i dette nummeret Kristin
Page 8 and 9: 2 Søkelys på arbeidslivet nes til
Page 12 and 13: 6 Søkelys på arbeidslivet Å mål
Page 14 and 15: 8 Søkelys på arbeidslivet menet d
Page 16 and 17: 10 Søkelys på arbeidslivet fruktb
Page 18 and 19: 12 Søkelys på arbeidslivet (Einar
Page 20 and 21: 14 Søkelys på arbeidslivet Tabell
Page 22 and 23: 16 Søkelys på arbeidslivet varsli
Page 24 and 25: 18 Søkelys på arbeidslivet Health
Page 27 and 28: Hege Eggen Børve Fleksibilitetens
Page 29 and 30: Fleksibilitetens jernbur 23 være m
Page 31 and 32: Fleksibilitetens jernbur 25 Forskni
Page 33 and 34: Fleksibilitetens jernbur 27 tes å
Page 35 and 36: Fleksibilitetens jernbur 29 kerne o
Page 37 and 38: Fleksibilitetens jernbur 31 tidskap
Page 39 and 40: Fleksibilitetens jernbur 33 Referan
Page 41: Fleksibilitetens jernbur 35 Trompen
Page 44 and 45: 38 andre sektorer i arbeidslivet. S
Page 46 and 47: 40 Søkelys på arbeidslivet pe kun
Page 48 and 49: 42 Søkelys på arbeidslivet Gjenno
Page 50 and 51: 44 Søkelys på arbeidslivet nes de
Page 52 and 53: 46 Søkelys på arbeidslivet tanke
Page 54 and 55: 48 Søkelys på arbeidslivet grudd
Page 57 and 58: Julia Orupabo ”I andre land betyr
Page 59 and 60: ”I andre land betyr ikke hudfarge
Page 61 and 62:
”I andre land betyr ikke hudfarge
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Kristin Alsos og Anne Mette Ødegå
Page 71 and 72:
Allmenngjøring 65 at anleggene ble
Page 73 and 74:
Allmenngjøring 67 Figur 1 Timeløn
Page 75 and 76:
Allmenngjøring 69 rekruttering. P
Page 77 and 78:
Allmenngjøring 71 tallet av de øs
Page 79 and 80:
Hanne Cecilie Kavli Introduksjon av
Page 81 and 82:
Introduksjon av nyankomne flyktning
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Anne-Britt Djuve Nordiske erfaringe
Page 93 and 94:
Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103:
Page 106 and 107:
100 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 108 and 109:
102 Søkelys på arbeidslivet besva
Page 110 and 111:
104 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 112 and 113:
106 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 114 and 115:
108 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 116 and 117:
110 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 118 and 119:
112 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 120 and 121:
114 Søkelys på arbeidslivet 2. Ar
Page 122 and 123:
116 Vedleggstabeller Tabell. A1 Sam
Page 125 and 126:
Anders Skogstad, Lars Glasø og Jø
Page 127 and 128:
Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Nabanita Datta Gupta, Nina Smith og
Page 151 and 152:
De økonomiske effekter af familiev
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157:
Page 160 and 161:
154 Søkelys på arbeidslivet og gr
Page 162 and 163:
156 Søkelys på arbeidslivet Engla
Page 164:
158 Søkelys på arbeidslivet 1993)
show all

I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?