I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Allmenngjøring 65
at anleggene ble valgt på grunn av høyt aktivitetsnivå (byggevirksomhet), og ikke
for å avdekke styrker og svakheter ved disse to anleggene spesielt. For det andre
var anonymisering en forutsetning for at vi fikk tilgang til det ene anlegget.
Både kvantitative og kvalitative tilnærminger er tatt i bruk i undersøkelsen. Datagrunnlaget
er en spørreskjemaundersøkelse blant de østeuropeiske arbeidstakerne
på petroleumsanleggene, der vi fikk inn 360 svar. Dette utgjør en svarprosent
på 57. Spørreskjemaene var oversatt til polsk og et annet østeuropeisk språk. 3
Arbeidstakerne fikk spørsmål om bakgrunn, utdanning, lønns- og arbeidsvilkår,
HMS-opplæring og trivsel. I tillegg ble det gjennomført 54 kvalitative dybdeintervjuer
med representanter for bedriftene på anleggene (norske og utenlandske),
operatører, tillitsvalgte, vernetjeneste, tolker, Petroleumstilsynet, NHO/Landsforeninger
og LO-forbund. 4 Undersøkelsen ble gjennomført i perioden februarjuni
2007.
Fordelen med å gjennomføre en undersøkelse på et lukket område som petroleumsanleggene
var at vi på forhånd visste hvor mange som var til stede på
undersøkelsestidspunktet, og at mange var lette å få tak i fordi de bodde i brakker
i tilknytning til anlegget.
Representativiteten ble undersøkt ved at vi for det største anlegget (omfattet
316 av 360 svar) visste den faktiske fordelingen av yrkesgrupper på forhånd. Det
gjorde at vi kunne kontrollere andelen av de ulike yrkesgruppene i undersøkelsen
mot den faktiske fordelingen. For den største yrkesgruppen (isolasjonsarbeidere)
var det fullt samsvar mellom andelen i undersøkelsen og den faktiske fordelingen.
Overflatebehandlere (for det meste malere) var noe underrepresentert, mens stillasarbeiderne
var noe overrepresentert. Dette har antakelig sammenheng med at
folk ansatt i samme firmaer, valgte å møte opp samlet der undersøkelsen fant
sted, eller fikk utdelt skjemaet på det stedet de utførte arbeidet.
På grunnlag av en akseptabel svarprosent og fordelingen blant dem som svarte,
er det ikke grunn til å anta at det er systematiske skjevheter i utvalget. Det er
også grunnlag for å tro at hovedfunnene kan være representative for andre petroleumsanlegg
som har vært i tilsvarende situasjoner fordi de store aktørene (operatører
og hovedentreprenører) gjerne er involvert i flere anlegg.
Når det gjelder troverdigheten av de svarene som er gitt på spørreskjemaet,
kan det være grunnlag for å ta noen forbehold. Østeuropeiske arbeidstakeres frykt
for represalier ved å forteller om egne lønns- og arbeidsvilkår er kjent fra tidligere
undersøkelser (Ødegård et al. 2007). Vi vet heller ikke i hvilken grad arbeidstakerne
er kjent med denne type undersøkelser, herunder hvordan anonymiteten ivaretas.
For å motvirke dette problemet ble det derfor lagt ved et eget informasjonsskriv
til spørreskjemaet, oversatt til de to aktuelle språkene. På det største anlegget var
det også med en polskspråklig forskningsassistent som kunne bidra med informasjon
under gjennomføringen av undersøkelsen. Vi kan likevel ikke utelukke at slike
faktorer kan ha hatt betydning for svarene i den kvantitative delen av undersøkelsen.