I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Strategier og fagforskjeller i tilpasningen til arbeidsmarkedet blant... 101
Norge i de senere årene. Det er viktig å kunne skille mellom dem som er uteksaminert
i Norge og i utlandet fordi de siste ofte representerer ekspertinnvandring,
det vil si personer som allerede har en jobb ved ankomst. Arbeidsledighetsrisiko i
denne gruppen forekommer dermed svært sjelden (Støren 2004a).
Enkelte studier har sett på betydningen av fagfelt (Hansen 2000, Brekke 2007).
Er det ”harde” utdanninger (teknisk-naturvitenskapelige) som gir innvandrere arbeidsmuligheter
som er mest lik majoritetens, eller er det de ”myke” utdanningene
(som lærerutdanning, samfunnsfag, humaniora) som gir best muligheter?
Kompetanse i harde fag kan være mindre utsatt for språk- og kulturforskjeller enn
kompetanse i myke fag, og dette kan påvirke innvandrernes avkastning av utdanning
i favør av de harde fagene. Hansen (2000) fant at inntektsforskjellene mellom
kandidater med norsk og ikke-vestlig opprinnelse er høyere innenfor samfunnsfag
enn innenfor realfag og teknologi. Resultatet var ikke gjennomgående, men avhengig
av botid. Brekke (2007) fant at bare for hovedfagskandidater i Norge med
asiatisk bakgrunn er det en interaksjonseffekt mellom fagfelt og innvandrerbakgrunn
når det gjelder overgangen til inntektsgivende arbeid, ved at asiater utdannet
innenfor ”kulturelle fag” og ”kommunikative fag” (som medisin er plassert
innenfor) 1 , har en særlig rask overgang til arbeid. Det er imidlertid ingen interaksjonseffekt
mellom innvandrerbakgrunn og teknisk utdanning i denne studien.
Data
Jeg benytter data fra NIFU STEPs kandidatundersøkelser. Undersøkelsene gjennomføres
vanligvis annethvert år og omfatter uteksaminerte fra norske universiteter
og høyskoler. Siste undersøkelse med tilgjengelige data var utført i november
2005. Det ideelle ville være å konsentrere seg om 2005-undersøkelsen fordi alle
uteksaminerte i så fall møtte det samme arbeidsmarkedet, og alle var uteksaminert
etter at kvalitetsreformen var innført ved norske universiteter og høyskoler,
med nytt gradssystem, og så videre (jf. Aaamodt et al. 2006). Det ville imidlertid gi
for tynt tallmateriale, derfor er 2001- og 2003-kullene også inkludert i analysene.
Bare de som tilhørte arbeidsstyrken (i alt 8720 personer), er inkludert i analysene.
Undersøkelsene utføres i november, det vil si cirka et halvt år etter eksamen. Bare
kandidater uteksaminert om våren, er med. Universitetskandidater med høyere
grad har vært med i hver undersøkelse, mens det varierer hvilke høyskolegrupper
som er med (se tabell A.1). Undersøkelsen omfatter alle innenfor utvalgte utdanningsgrupper,
med unntak av ingeniørene, der det var trukket utvalg. Av høyere
grads kandidater er medisinere (leger) ikke med i undersøkelsene. Grunnen er at
nyutdannede leger er i turnustjeneste, og dermed er skjermet mot mistilpasning.
Svarprosenten var i 2001-, 2003- og 2005 undersøkelsene henholdsvis 71, 72
og 66 prosent for høyere grads kandidater, men lavere for lavere grads kandidater,
for eksempel 57 prosent for høyskoleingeniørene (2005-undersøkelsen) og 63
prosent for allmennlærerne (2003-undersøkelsen), jamfør NIFU (2002) og NIFU
STEP (2004, 2006). Det er ikke mulig å undersøke svarprosenten for innvandrerne
separat siden det bare er opplysninger om innvandrerbakgrunnen for dem som