I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

More documents

Recommendations

Info

64 Søkelys på arbeidslivet stad, Kollsnes, Kårstø, Nyhamna (Ormen Lange) og Sture. En allmenngjort tariffavtale vil gjelde for alle som arbeider innenfor det allmenngjorte området, uavhengig av nasjonalitet og ansettelsesform. Arbeidstakere som før vedtaket hadde dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av de allmenngjorte bestemmelsene i den aktuelle tariffavtalen, får ved allmenngjøringen krav på det nivået som følger av tariffavtalen. Bakgrunnen for LOs begjæring om allmenngjøring var mistanke om underbetaling av utenlandske arbeidstakere som hadde arbeid på petroleumsanleggene. Som grunnlag for begjæringen la LO fram lønnsslipper for arbeidstakere i en tysk virksomhet med oppdrag på Mongstad i 2002 og 2003, som viste en timelønn på rundt 60 kroner. Arbeidsgiversiden mente at det ikke fantes grunnlag for allmenngjøring. Deres argumentasjon bygde på at lovens krav til dokumentasjon på at utenlandske arbeidstakere får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn nordmenn, ikke var oppfylt. Vedtakene om allmenngjøring tas av en statlig oppnevnt tariffnemnd, sammensatt av partene i arbeidslivet og tre nøytrale medlemmer. Forutsetningen for å treffe et vedtak er, som vist til ovenfor, at nemnda finner det sannsynliggjort at utenlandske arbeidstakere utfører arbeid på vilkår som samlet sett er påviselig dårligere enn hva som er fastsatt i landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. Et vedtak om allmenngjøring må avgrenses til den bransjen eller det geografiske området hvor det er behov. Omfanget kan likevel ikke være så lite at det får karakter av diskriminering av enkeltbedrifter. Forskning på dette området er begrenset. Norske bygge- og anleggsbedrifter er blitt spurt om holdninger til og erfaringer med allmenngjøringsvedtakene. I forbindelse med en undersøkelse om konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet ved bruk av østeuropeisk arbeidskraft gav sju av ti bedriftsledere uttrykk for en positiv holdning, enten de hadde direkte erfaring med allmenngjøring eller ikke. Undersøkelsen viste også at bedriftene ikke opplevde vesentlige endringer når det gjaldt kostnader og bruk av østeuropeisk arbeidskraft (Ødegård et al. 2007). Det er imidlertid ikke gjort tilsvarende undersøkelser blant arbeidstakerne om virkningen av allmenngjøringsloven, verken på petroleumsanleggene eller generelt i bygge- og anleggsnæringen. Dette er med andre ord den første undersøkelsen om lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere som er omfattet av et allmenngjøringsvedtak i Norge siden loven ble vedtatt. Om undersøkelsen På petroleumsanleggene er det særlig i forbindelse med utbygginger og oppgraderinger at det brukes arbeidskraft fra Øst-Europa. De fleste arbeidstakerne kommer fra land som ble medlem i EU i 2004. De to petroleumsanleggene som er omfattet av undersøkelsen, var begge i en travel byggeperiode på undersøkelsestidspunktet, og det høye aktivitetsnivået var en av hovedbegrunnelsene for utvelgelsen av disse to. De to anleggene er anonymisert. Begrunnelsen for dette er
Allmenngjøring 65 at anleggene ble valgt på grunn av høyt aktivitetsnivå (byggevirksomhet), og ikke for å avdekke styrker og svakheter ved disse to anleggene spesielt. For det andre var anonymisering en forutsetning for at vi fikk tilgang til det ene anlegget. Både kvantitative og kvalitative tilnærminger er tatt i bruk i undersøkelsen. Datagrunnlaget er en spørreskjemaundersøkelse blant de østeuropeiske arbeidstakerne på petroleumsanleggene, der vi fikk inn 360 svar. Dette utgjør en svarprosent på 57. Spørreskjemaene var oversatt til polsk og et annet østeuropeisk språk. 3 Arbeidstakerne fikk spørsmål om bakgrunn, utdanning, lønns- og arbeidsvilkår, HMS-opplæring og trivsel. I tillegg ble det gjennomført 54 kvalitative dybdeintervjuer med representanter for bedriftene på anleggene (norske og utenlandske), operatører, tillitsvalgte, vernetjeneste, tolker, Petroleumstilsynet, NHO/Landsforeninger og LO-forbund. 4 Undersøkelsen ble gjennomført i perioden februarjuni 2007. Fordelen med å gjennomføre en undersøkelse på et lukket område som petroleumsanleggene var at vi på forhånd visste hvor mange som var til stede på undersøkelsestidspunktet, og at mange var lette å få tak i fordi de bodde i brakker i tilknytning til anlegget. Representativiteten ble undersøkt ved at vi for det største anlegget (omfattet 316 av 360 svar) visste den faktiske fordelingen av yrkesgrupper på forhånd. Det gjorde at vi kunne kontrollere andelen av de ulike yrkesgruppene i undersøkelsen mot den faktiske fordelingen. For den største yrkesgruppen (isolasjonsarbeidere) var det fullt samsvar mellom andelen i undersøkelsen og den faktiske fordelingen. Overflatebehandlere (for det meste malere) var noe underrepresentert, mens stillasarbeiderne var noe overrepresentert. Dette har antakelig sammenheng med at folk ansatt i samme firmaer, valgte å møte opp samlet der undersøkelsen fant sted, eller fikk utdelt skjemaet på det stedet de utførte arbeidet. På grunnlag av en akseptabel svarprosent og fordelingen blant dem som svarte, er det ikke grunn til å anta at det er systematiske skjevheter i utvalget. Det er også grunnlag for å tro at hovedfunnene kan være representative for andre petroleumsanlegg som har vært i tilsvarende situasjoner fordi de store aktørene (operatører og hovedentreprenører) gjerne er involvert i flere anlegg. Når det gjelder troverdigheten av de svarene som er gitt på spørreskjemaet, kan det være grunnlag for å ta noen forbehold. Østeuropeiske arbeidstakeres frykt for represalier ved å forteller om egne lønns- og arbeidsvilkår er kjent fra tidligere undersøkelser (Ødegård et al. 2007). Vi vet heller ikke i hvilken grad arbeidstakerne er kjent med denne type undersøkelser, herunder hvordan anonymiteten ivaretas. For å motvirke dette problemet ble det derfor lagt ved et eget informasjonsskriv til spørreskjemaet, oversatt til de to aktuelle språkene. På det største anlegget var det også med en polskspråklig forskningsassistent som kunne bidra med informasjon under gjennomføringen av undersøkelsen. Vi kan likevel ikke utelukke at slike faktorer kan ha hatt betydning for svarene i den kvantitative delen av undersøkelsen.
Page 2 and 3:
Søkelys på arbeidslivet 1/2008 å
Page 5:
Forfattere i dette nummeret Kristin
Page 8 and 9:
2 Søkelys på arbeidslivet nes til
Page 10 and 11:
4 Søkelys på arbeidslivet pet var
Page 12 and 13:
6 Søkelys på arbeidslivet Å mål
Page 14 and 15:
8 Søkelys på arbeidslivet menet d
Page 16 and 17:
10 Søkelys på arbeidslivet fruktb
Page 18 and 19:
12 Søkelys på arbeidslivet (Einar
Page 20 and 21: 14 Søkelys på arbeidslivet Tabell
Page 22 and 23: 16 Søkelys på arbeidslivet varsli
Page 24 and 25: 18 Søkelys på arbeidslivet Health
Page 27 and 28: Hege Eggen Børve Fleksibilitetens
Page 29 and 30: Fleksibilitetens jernbur 23 være m
Page 31 and 32: Fleksibilitetens jernbur 25 Forskni
Page 33 and 34: Fleksibilitetens jernbur 27 tes å
Page 35 and 36: Fleksibilitetens jernbur 29 kerne o
Page 37 and 38: Fleksibilitetens jernbur 31 tidskap
Page 39 and 40: Fleksibilitetens jernbur 33 Referan
Page 41: Fleksibilitetens jernbur 35 Trompen
Page 44 and 45: 38 andre sektorer i arbeidslivet. S
Page 46 and 47: 40 Søkelys på arbeidslivet pe kun
Page 48 and 49: 42 Søkelys på arbeidslivet Gjenno
Page 50 and 51: 44 Søkelys på arbeidslivet nes de
Page 52 and 53: 46 Søkelys på arbeidslivet tanke
Page 54 and 55: 48 Søkelys på arbeidslivet grudd
Page 57 and 58: Julia Orupabo ”I andre land betyr
Page 59 and 60: ”I andre land betyr ikke hudfarge
Page 69: Kristin Alsos og Anne Mette Ødegå
Page 73 and 74: Allmenngjøring 67 Figur 1 Timeløn
Page 75 and 76: Allmenngjøring 69 rekruttering. P
Page 77 and 78: Allmenngjøring 71 tallet av de øs
Page 79 and 80: Hanne Cecilie Kavli Introduksjon av
Page 81 and 82: Introduksjon av nyankomne flyktning
Page 91 and 92: Anne-Britt Djuve Nordiske erfaringe
Page 93 and 94: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 103: Nordiske erfaringer med arbeidsmark
Page 106 and 107: 100 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 108 and 109: 102 Søkelys på arbeidslivet besva
Page 110 and 111: 104 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 112 and 113: 106 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 114 and 115: 108 Søkelys på arbeidslivet Tidli
Page 116 and 117: 110 Søkelys på arbeidslivet Tabel
Page 118 and 119: 112 Søkelys på arbeidslivet Figur
Page 120 and 121:
114 Søkelys på arbeidslivet 2. Ar
Page 122 and 123:
116 Vedleggstabeller Tabell. A1 Sam
Page 125 and 126:
Anders Skogstad, Lars Glasø og Jø
Page 127 and 128:
Er ledere i kraft av sin stilling b
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Nabanita Datta Gupta, Nina Smith og
Page 151 and 152:
De økonomiske effekter af familiev
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157:
Page 160 and 161:
154 Søkelys på arbeidslivet og gr
Page 162 and 163:
156 Søkelys på arbeidslivet Engla
Page 164:
158 Søkelys på arbeidslivet 1993)
show all

I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?