I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

80
Tabell 1. Introduksjonsregimer: Variasjoner i kommunenes betingelser i
introduksjonsarbeidet
Danmark Norge Sverige
Søkelys på arbeidslivet
Introduksjon Detaljert lovregulering Generell lovregulering Anbefalinger
Bosetting Krav om bosetting Forhandlet bosetting Forhandlet og de-facto bosetting
Finansiering Fullfinansiert Rammefinansiert Dårlig finansiert
Ikke overraskende er det også en sammenheng mellom omfanget av statlige føringer
på kommunenes introduksjonsinnsats og statens økonomiske bidrag til
kommunenes arbeid.
Nyankomne flyktninger og innvandrere møter både i Danmark, Norge og Sverige
ulike introduksjonsregimer, avhengig av hvilken kommune som tar imot
dem, og hvem i det kommunale apparatet de møter. Innholdet i den enkelte deltakers
program påvirkes både av de kommunale rammer introduksjonsinnsatsen
skjer innenfor, og av hva som skjer i møtet mellom deltaker og saksbehandler
(Djuve og Kavli 2007b). Det er likevel noen vesensforskjeller mellom de statlige føringene
i Sverige på den ene siden og i Danmark og Norge på den andre, som har
konsekvenser for de nyankomnes situasjon (oppsummert i tabell 2). Forskjellene
er for det første knyttet til konsekvensene deltakerne står overfor dersom de ikke
følger opp såkalte plikter. Norske, og i enda sterkere grad danske myndigheter betoner
pliktelementene ved de nyankomnes introduksjon. Deltakelse er obligatorisk,
og manglende eller mangelfull deltakelse sanksjoneres både ved trekk i økonomiske
ytelser og ved konsekvenser for varig oppholdstillatelse og statsborgerskap.
Også i bosettingspolitikken har danske og norske myndigheter lagt seg på
en linje der hensynet til spredt bosetting av flyktninger løftes mer tydelig fram
enn hensynet til flyktningenes ønsker om bosted. Svenske myndigheter holder
derimot fast ved en større grad av frivillighet for nykommerne, både gjennom systemet
med egenbosetting og ved at manglende deltakelse i kvalifisering ikke har
langsiktige konsekvenser verken for oppholdstillatelse eller statsborgerskap.
Samtidig som svenske nykommere har mulighet til å bosette seg der de ønsker,
og er forskånet for sanksjoner som påvirker muligheten for varig opphold og
statsborgerskap, har de færre rettigheter innenfor kvalifiseringsregimet. Parallelt
med nye plikter i Danmark og Norge for nykommere med behov for kvalifisering
fulgte også en sterkere vekt på kommunenes plikt til å etablere et introduksjonsprogram.
Nykommere i Danmark og Norge har dermed et langt sterkere rettighetsfestet
tilbud til språkundervisning og arbeidspraksis de første 2–3 årene etter
bosetting enn nykommere i Sverige.