I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

56
Søkelys på arbeidslivet
Espen jobber som renholder ved siden av studiene. I motsetning til informantene
som kommer fra afrikanske land, oppfatter Espen at andre anser det som feil at
han er renholder. Han oppfatter at han har feil ”renholderkropp” fordi han er hvit
og født i Norge. Disse reaksjonene kommer først og fremst fra Espens kolleger
som er innvandrere. Når han bærer moppen eller andre redskaper som signaliserer
renholdsyrket, får han spørsmål om hvor han kommer fra. Espen måtte også ta
en norsktest før han begynte som renholder. Han oppfatter at det er en bestemt
sammenheng mellom renholdsyrke, etnisitet og hudfarge.
Felles for informantene er opplevelsen av at hudfarge blir brukt av andre til å
legitimere eller delegitimere hvilket yrke de passer inn i. Erfaringer med diskriminering
har betydning for om informantene bruker kategorien hudfarge for å forstå
sin posisjon og manglende mobilitet i arbeidsmarkedet. Selv om Espen ikke
omtaler det han utsettes for som diskriminering, oppfatter han at han ikke passer
inn i renholdsyrket på grunn av sin hudfarge og etniske tilhørighet. Informantene
som opplever at de ikke passer inn i norske middelklasseyrker, knytter også dette
til sin hudfarge. Når de ikke får en jobb der de kan bruke sin kompetanse, oppfatter
de at dette handler om norske arbeidsgiveres blikk på deres svarte afrikanske
kropp. Informantene opplever at andre oppfatter de er på riktig plass når de for
eksempel jobber som renholdere. Dette står i sterk kontrast til Espens opplevelse
av at andre mener at han ikke passer inn i renholdsyrket.
Svart hudfarge = norsk renholder?
Når informantene beskriver sine erfaringer med diskriminering, er forholdet mellom
hvit og svart hudfarge og nyanser i mørk hudfarge viktig. 4 Vi har også sett at
ulike distinksjoner innenfor hvithet blir aktivert hos Espen. Han vektlegger en hvit
hudfarge som er knyttet til norskhet, og ikke en hvit hudfarge knyttet til Polen eller
Bosnia. Denne hvithetsdistinksjonen knyttet til det norske arbeidsmarkedet blir
spesielt tydelig ved at han gir seg ut for å være bosnisk for å få være i fred på jobb,
og ved at kollegene tror at han egentlig er polsk. Espens opplevelse av å ha feil
renholderkropp, kan også forklares ut fra kjønn. Vil for eksempel en kvinne med
etnisk majoritetsbakgrunn oppleve seg like fremmed som renholder? Renholdsyrket
er tradisjonelt blitt omtalt som et kvinneyrke i Norge. Selv om mange menn
med minoritetsbakgrunn jobber som renholdere i de store byene, er renholdsyrket
fremdeles en av de største sysselsetterne av kvinner (Skilbrei 2003).
Det er ikke hudfargen eller ”den svarte afrikanske kroppen” i seg selv som er
informantenes problem i arbeidsmarkedet, men hva den svarte hudfargen betegner.
Sagt på en annen måte, hvilken sosial mening den svarte afrikanske kroppen
gis i det norske arbeidsmarkedet. Ifølge Skeggs (2001, 2004) kan hudfarge
brukes som en kroppslig ressurs for noen, mens den fastsetter og begrenser andre.
Konstruksjonen av hudfarge, det være seg hvit eller svart, brukes aktivt av informantene
når de fortolker andres blikk på hvor de hører hjemme i yrkeshierarkiet.
Sammenhengen mellom svart hudfarge og opplevelsen av diskriminering kan
ikke forklares ut fra enkeltindividers hudfarge og konkrete erfaringer alene, men