I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb
I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb
I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Elin Kvande og B<strong>en</strong>te Rasmuss<strong>en</strong> (red.)<br />
Arbeidslivets klemmer. Paradokser i det nye arbeidslivet<br />
Fagbokforlaget, 2007<br />
av Heidi Nicolais<strong>en</strong><br />
Bokanmeldelse<br />
Elin Kvande og B<strong>en</strong>te Rasmuss<strong>en</strong> <strong>har</strong> redigert <strong>en</strong> omfatt<strong>en</strong>de bok om det de kaller<br />
det nye arbeidslivet. Bok<strong>en</strong> er på drøyt 300 sider og inneholder 12 kapitler i tillegg<br />
til redaktør<strong>en</strong>es innledning. Det nye arbeidslivet beskrives som både forfør<strong>en</strong>de<br />
og grådig. Formålet er å vise hvordan det nye kunnskapsarbeidets eg<strong>en</strong>art<br />
og organisasjoner påvirker foreldres evne og vilje til omsorgsarbeid. Bok<strong>en</strong> illustrerer<br />
mangfoldet av pro<strong>du</strong>ksjonsregimer og prosesser som driver fram tilpasninger<br />
mellom lønns- og omsorgsarbeid hos kunnskapsarbeidere. Årsak<strong>en</strong>e til skvis er<br />
spesialisering som resulterer i høy grad av uunnværlighet av <strong>en</strong>keltansatte, konstruksjon<br />
og dyrking av tilgj<strong>en</strong>gelighetskulturer og ansvarliggjøring av ansatte i tråd<br />
med nyliberal styringsrasjonalitet. Fremstilt slik virker <strong>ikke</strong> det nye arbeidslivet<br />
udelt forlokk<strong>en</strong>de, m<strong>en</strong> pill<strong>en</strong> sukres av karriereutvikling, eg<strong>en</strong>utvikling, følels<strong>en</strong> av<br />
å ”bli sett” og verdsatt. Derav klemmeordet, skriver redaktør<strong>en</strong>e i innledning<strong>en</strong>;<br />
<strong>jobb</strong><strong>en</strong>e både omfavner og skviser. Klemmeskvis<strong>en</strong>s konsekv<strong>en</strong>ser for målet om<br />
dobbel likestilling er et s<strong>en</strong>tralt perspektiv. Klemm<strong>en</strong>e analyseres og<strong>så</strong> fra mange<br />
aktørers ståsted. Mødre, fedre, par, barn og gravide er gj<strong>en</strong>stand for egne studier.<br />
I kapittel 1 skriver Brita Bungum om barns tidsforhandlinger med yrkesaktive<br />
mødre og fedre. Barna leser verdsetting av relasjoner inn i foreldres tidsprioriteringer.<br />
Derfor blir et av de fremste statussymbol<strong>en</strong>e blant barnehagebarn å bli<br />
h<strong>en</strong>tet tidlig. Barn av foreldre med fleksibel arbeidstid <strong>har</strong> større forhandlingsrom<br />
<strong>en</strong>n barn av foreldre med standardisert arbeidstid.<br />
Hel<strong>en</strong>e Aarseth bidrar med et kvalitativt arbeid under tittel<strong>en</strong> ”Optimalisering<br />
på alle livsområder? Likestilt familieliv i <strong>en</strong> ny økonomi”. Hun konkluderer med at<br />
arbeids/omsorgs-skvisede par <strong>har</strong> gitt opp å finne <strong>en</strong> <strong>en</strong>delig og rettferdig fordelingsnøkkel,<br />
m<strong>en</strong> at begge kontinuerlig strever for å mobilisere mest mulig av seg<br />
selv på begge ar<strong>en</strong>aer.<br />
I kapittel 3 pres<strong>en</strong>terer Sigtona Halrynjo <strong>en</strong> studie av formelle og uformelle<br />
spilleregler i et stort konsern i forhold til ”work-life balance”. Studi<strong>en</strong> viser <strong>en</strong> diskrepans<br />
mellom de to sett<strong>en</strong>e av regler, der <strong>en</strong> ’alltid beredt’-kultur føres videre<br />
tross formell policy om familiev<strong>en</strong>nlighet og motstand blant yngre ansatte.<br />
I kapittel 4 skriver Hege Egg<strong>en</strong> Børve og Elin Kvande om hvordan <strong>en</strong> kjønnet<br />
Søkelys på arbeidslivet 1/2008, årgang 25, 153-156. ISSN 0800-6199<br />
© 2008 Institutt for samfunnsforskning
Change language