I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

Heteroprivilegier i arbeidslivet 47
forventes å skulle tåle en viss grad av trakassering når de er åpne om sin heteroseksualitet.
Disse privilegiene eller frihetene som heteroseksuelle lærere kan nyte
godt av, kan alle ses i sammenheng med samfunnets gjennomgående heteronormativitet.
Dette gjør det samtidig sannsynlig at disse eller tilsvarende heteroprivilegier
eksisterer og tas for gitt også innen andre sektorer i arbeidslivet.
Noter
1. Takk til kollega Stine Helena Svendsen for fruktbare samtaler under med utformingen
av artikkelen.
2. Eksemplet er lånt fra Lehtonen og Mustola 2004:18.
3. To av kvinnene omtalte seg selv som bifile. Med fare for å selv bidra til å marginalisere
bifile, som allerede er en nærmest ikke-eksisterende kategori i norsk offentlighet og i
norsk rettighetsdiskurs, og med fare for å befeste den binære forståelsen av seksualitet
som er dominerende i Norge, velger jeg i denne artikkelen å omtale disse to som lesbiske.
Jeg gjør dette først og fremst for språklig letthets skyld, men jeg mener også det
er forsvarlig ettersom den ene av dem selv var åpen for sine kolleger som ”lesbisk”,
mens den andre på intervjutidspunktet var i ferd med å bli kjæreste med en kollega
som var åpent lesbisk.
4. Dette begrepet er problematisk fordi det impliserer at seksualpolitikk kun angår lesbiske
og homofile, og det usynliggjør andre ikke-heteronormative grupper som kan ha
andre interesser. Men ettersom norsk politikk om seksuelle minoriteters rettigheter i
praksis har handlet og fortsatt primært handler om rettigheter knyttet til det å leve
homoseksuelt, er begrepet dekkende.
5. For mer utdypende diskusjoner om diskriminering og arbeidsliv, basert på tallene fra
denne rapporten, se Moseng 2005.
6. Det fremgår ikke hvilken undersøkelse det er snakk om, det vises kun til et oppslag i
Dagens Nyheter 25. september 2003.
7. For en kvantitativ studie med parallelle ambisjoner, se for eksempel ”Vet ej” – en studie
av heteronormativitet i arbetslivet av Jenny Sahlström og Carina Bildt (2006)
8. Denne forventningen om at homofile menn i større grad enn lesbiske kvinner kan
være en fare for elever av samme kjønn, kan ses i sammenheng med allmenne forestillinger
om mannlig seksualitet som mer aktiv og pågående enn kvinnelig seksualitet (se
også Lundgren 2007:41),
9. Alle informantene fikk tilsendt informasjon om hva intervjuene skulle handle om på
forhånd. Intervjuene fokuserte på informantenes arbeidslivserfaringer knyttet til deres
relasjoner til elever, foreldre/foresatte og kolleger. Intervjuene fokuserte dessuten på
deres egen undervisning generelt og deres undervisning om seksualitet spesielt, i de
tilfeller dette var relevant. Hovedparten av intervjuene teller omkring 30 sider (punkt
12, halvannen linjeavstand), noen få er litt kortere, og noen flere er litt lengre.
10. Det er verdt å være oppmerksom på at informantene overfor meg kan ha fremstilt seg
selv som mer åpne enn de i realiteten var, ettersom åpenhet kan ses som et verdighetsprosjekt
og forbindes med vellykkethet, mens skjulthet forbindes med skam og
mislykkethet.
11. En av mennene var åpen homofil overfor kolleger men ønsket at det skulle være skjult
for elevene. Etter to år følte han seg imidlertid presset til å ”komme ut” fordi elevene
stadig etterspurte hans seksuelle preferanser. Han fikk dessuten store disiplinærproblemer
med klassen sin og tolket dette i lys av at elevene var usikre på hvor de hadde
ham og ikke respekterte ham fordi han fremsto som utydelig. Han forteller om stort
psykisk press i denne perioden: ”Rektor sa faktisk at han nesten syntes det var et under
at jeg kom på jobb de siste to månedene av skoleåret, for jeg så helt grå ut. For at jeg
bare kom gjennom det, det hadde han faktisk ikke trodd. Men jeg kom da. Jeg har aldri