I andre land betyr ikke hudfarge noe, har du papirer, så får du en jobb

110
Søkelys på arbeidslivet
Tabell 4. Måter å søke jobb på, etter innvandrerbakgrunn. Prosentandeler innenfor
hver gruppe som har brukt ulike søkemåter
Vestlig ellers, 1.
generasjon
Ikke-vestlig ellers,
1. generasjon
Ikkeinnvandrere
Annonse 59 59 63
Aetats jobbdatabase 32 41 37
Andre jobbdatabaser på internett 30 40 34
Kontaktet arbeidsgiver uten å vite om ledig stilling 36 27 31
Etablerte kontakt under studiene 30 19 24
Ble kontaktet av arbeidsgiver 9 11 21
Aetat (NAV) 13 31 19
Gjennom venner 6 19 17
legge for mye vekt på dette. Samtidig kan vi ikke se bort fra at en mulig smalere
måte å søke jobb på blant de vestlige kan bidra til en forklaring på at de har like
høy arbeidsledighetsrisiko som de ikke-vestlige et halvt år etter eksamen, i og
med at en kan forvente at de vestlige ikke møter etnisk diskriminering. Det er
også en forskjell når det gjelder å bruke venner; de vestlige innvandrerne har gjort
det i svært liten grad, noe som trolig kommer av at de vestlige har kortere botid i
Norge. Muligens er dette en viktig årsak til de vestlige innvandrernes store arbeidsledighetsrisiko.
På den annen side har de vestlige ofte benyttet kontakt som
ble etablert under studiet, og dette kan ha medvirket til lav andel som er overkvalifisert
for jobben i denne gruppen. Ellers ser vi at etnisk norske oftere er blitt kontaktet
av arbeidsgivere enn både vestlige og ikke-vestlige innvandrere, og at ikkevestlige
innvandrere klart hyppigere enn andre grupper bruker aetat (NAV). Dette er
sannsynligvis et uttrykk for at de ikke-vestlige kandidatene i større grad en andre
grupper er marginalisert på arbeidsmarkedet, og den høye andelen i denne
gruppen som har en jobb de er overkvalifisert for, bør trolig ses i denne sammenhengen.
Underlagsmaterialet tyder på dette: Av ikke-vestlige innvandrere som har
relevant arbeid, har 13 prosent benyttet aetat, mens av ikke-vestlige innvandrere
som har arbeid de er overkvalifisert for, har hele 41 prosent benyttet aetat.
Betydningen av fagfelt for forskjeller etter innvandrerbakgrunn i risiko for mistilpasning
Er det forskjeller mellom innvandrere og etnisk norske i risiko for mistilpasning avhengig
av fagfelt? Er det, med andre ord, en interaksjonseffekt mellom fagfelt og
innvandrerbakgrunn? Dette er undersøkt i analysen som er vist i tabell 5. ”Fagfelt”
er her definert vidt. Jeg bruker en inndeling av ”harde og myke fag”, men deler de
”myke” fagene i profesjonsrettede og (mer) allmenne fag. Jeg har ikke tatt hensyn
til grad. De tre hovedgruppene er: naturvitenskapelige og teknologiske fag, helseog
pedagogiske fag og en restgruppe bestående av humaniora, samfunnsfag,
juss, økonomisk-administrative fag samt mindre grupper som samferdselsfag og
primærnæringsfag.